Neil Finn

Neil Finn
FødtNeil Mullane Finn
27. mai 1958Rediger på Wikidata (68 år)
Te Awamutu
BeskjeftigelseLåtskriver, gitarist, sanger, komponist, pianist, bassist, musiker Rediger på Wikidata
SøskenTim Finn
BarnLiam Finn
NasjonalitetNew Zealand
Medlem av
UtmerkelserOffiser av Den britiske imperieordenen (1993)
APRA Music Awards (2002)
Aotearoa Music Awards (1987)
Honorary doctor of the University of Waikato (2000)
Aotearoa Music Award for Best Solo Artist (1999)
Musikalsk karriere
SjangerRock, kunstrock, new wave, popmusikk
InstrumentGitar, vokal
Aktive år1976–
PlateselskapColumbia Records
Nettstedhttp://www.neilfinn.com, https://www.neilfinn.com/
IMDbIMDb
Notable verk
Don't Dream It's Over

Neil Mullane Finn (født 27. mai 1958 i Waikato, New Zealand) er en newzealandsk musiker og sanger som i mange år var hovedmedlem i Crowded House, men han har også spilt inn soloalbum.

Neil Finn skrev nesten alle sangene til Crowded House og sang alle. Finn var også medlem av Split Enz tidlig på 1980-tallet. Sammen med broren Tim Finn dannet han duoen Finn Brothers, fra 1989. Han og konen, Sharon Finn, dannet et musikalsk indie-rock/funk-prosjekt i 2011 som de kalte Pajama Club.

I 2012 fremførte han sangen «Song of the Lonely Mountain» for The Hobbit: An Unexpected Journey.

Han har samarbeidet med flere artister blant andre Yothu Yindi «Dots On The Shells» (1994), Jim Carter «Blue Smoke» (2015), Stevie Nicks «Find Your Way Back Home» (2020), Michael Burrows «Please Don’t Cry» (2020), Todd Rundgren «Artist in Residence» (2022), Neil Hamburger «Here Comes the Season Again» (2023) og Tami Neilson «Neon Cowgirl» (2025).

Diskografi

Soloalbum

Med Split Enz

Med Crowded House

Med Finn Brothers

Med Pajama Club

Med Paul Kelly

Med Liam Finn

Live-album

Dvd's