Neil Kinnock

Neil Kinnock
Født28. mars 1942Rediger på Wikidata (84 år)
Tredegar
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Visepresident i Europakommisjonen (1999–2004)
  • EUs transportkommissær (1995–1999)
  • opposisjonsleder (1983–1992)
  • Leader of the Labour Party (1983–1992)
  • Shadow Secretary of State for Education (1979–1983)
  • Medlem av Det kongelige råd (1983–)
  • Medlem av Storbritannias 51. parlament (Storbritannias 51. parlament, Islwyn, 1992–1995)
  • Medlem av Storbritannias 50. parlament (Storbritannias 50. parlament, Islwyn, 1987–1992)
  • Medlem av Storbritannias 49. parlament (Storbritannias 49. parlament, Islwyn, 1983–1987)
  • member of the 48th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 48. parlament, Bedwellty, 1979–1983)
  • member of the 47th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 47. parlament, Bedwellty, 1974–1979)
  • member of the 46th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 46. parlament, Bedwellty, 1974–1974)
  • member of the 45th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 45. parlament, Bedwellty, 1970–1974)
  • medlem av Overhuset (2005–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedCardiff University
Lewis School Pengam
Ektefelle(r)Glenys Kinnock (1967–2023; avslutningsårsak: død)
BarnStephen Kinnock
Rachel Kinnock
PartiLabour Party
NasjonalitetStorbritannia
Neil Kinnock på Commons

Neil Gordon Kinnock, baron Kinnock of Bedwellty in the County of Gwent, (født 1942) er en britisk politiker. Han var leder for det britiske arbeiderpartiet, Labour Party, i perioden 1983–1992; i perioden 1995–2004 var han medlem av Europakommisjonen.

Mellom 1999 og 2009 var han president for University of Cardiff og mellom 2004 og 2009 ledet han British Council.

Biografi

Etter studier i historie og pedagogikk ved universitetet i Cardiff ble Kinnock i 1970 innvalgt i det britiske underhuset for Labour. Han var formann for en rekke utvalg i parlamentet. I 1980 ble han medlem av Labours skyggekabinett. Han ble leder for opposisjonen i Underhuset og formann for Labour i 1983, mens Roy Hattersley ble nestleder. Etter å ha tapt to valg, sist i 1992 mot John Major, trakk han seg som opposisjonsleder.

I 1995 ble Kinnock medlem av Europakommisjonen, og hadde frem til 1999 ansvar for transport. Fra 1999 var han visepresident og hadde ansvar for administrasjon og forvaltning.

Neil Kinnock er nestleder i Den sosialistiske internasjonale. Han er gift med europapolitikeren Glenys Kinnock og har to barn. Deres sønn Stephen Kinnock er gift med den tidligere danske statsministeren, Helle Thorning-Schmidt, som også var leder for det danske sosialdemokratiske partiet. I 2005 ble Neil Kinnock utnevnt til life peer som baron Kinnock.

Kinnock ble i 2014 utnevnt til 2. klasse (sølv) av den sørafrikanske Ordenen O.R. Tambos følgesvenner for sin innsats mot apartheid.

Referanser

  1. ↑ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Neil Kinnock, Baron Kinnock of Bedwellty, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Neil-Kinnock-Baron-Kinnock-of-Bedwellty, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Neil_Gordon_Kinnock, besøkt 18. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000017057, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 31137[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ The Peerage person ID p19150.htm#i191496, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Companies House, person-ID på Companies House QNAMaDkJHKUcrvCm0WQHS-Rgz9U, besøkt 13. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ «Lord Kinnock». UK Parliament (på engelsk). Besøkt 5. desember 2019.
  9. ↑ Staff, Guardian (15. juli 2002). «Neil Kinnock: The CV». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 5. desember 2019.
  10. ↑ «Media Statement by the Chancellor of the National Orders and Director-General in the Presidency, Dr Cassius Lubisi, at the Union Buildings, Pretoria» Arkivert 29. november 2014 hos Wayback Machine., Sør-Afrikas presidentembete, 16. april 2014.

Eksterne lenker

Forgjenger  Leder for det britiske arbeiderparti
1983–1992		 Etterfølger