| Neoaphelomera | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Neoaphelomera Miller, 1945 | |||
| Synonymi | |||
| Aphelomera Skuse, 1888, ikke Stephens, 1833 | |||
| Populærnavn | |||
| soppmygg | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Tovinger | ||
| Familie | Soppmygg | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 13 | ||
| Habitat | På land, særlig der det er skyggefullt og noe fuktig. | ||
| Utbredelse | Australia, Asia, Sør-Amerika | ||
| Inndelt i | |||
Neoaphelomera er en slekt som hører til familien soppmygg (Mycetophilidae) i ordenen tovinger (Diptera).
Små til middelsstore, slanke, brunlige soppmygg. Antennene er middels lange, litt kraftige. Vingene er gjerne brunluge, med noe redusert årenett. Vingen har fem lange lengdeårer som når til vingekanten, medialåren (åren i midten) er udelt og de to grenene av cubitalåren (den bakerste, lange åren) henger ikke sammen i vingens indre del. Beina er oftest blekgule, lange og tynne, leggene på mellom- og bakbeina uten påfallende, kraftige børstehår.
Larvene utvikles i sopp, ved råtnende treverk eller under bark. Larvene er nakne og glatte, hvite eller blekt gule med et mørkere hode, og spiser organisk materiale (sopp, råtnende planter). Noen arter lever av andre mindre insekter, noen lever i sopp av andre insekter som også lever i soppen. Soppmygg er særlig tallrike på skogbunnen. Voksne individer kan finnes gjennom året, også noen få om vinteren, men de fleste av artene er aktive som voksne om høsten da de fleste soppene sender opp sine fruktlegemer.
Slekten er utbredt i Sørøst-Asia, Australia og Sør-Amerika.