Moderne fugler
| Moderne fugler | |||
|---|---|---|---|
 Islom, Gavia immer
| |||
| Nomenklatur | |||
| Neoaves Sibley & Ahlquist, 1988 | |||
| Populærnavn | |||
| moderne fugler | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Infraklasse | Moderne nåtidsfugler | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 9 000+ | ||
| Habitat | alle | ||
| Utbredelse | hele kloden | ||
| Inndelt i | |||
Moderne fugler (Neoaves) er i særdeleshet den mest tallrike delgruppen med fugler. Med unntak av ande-, hønse-, strutsefugler og tinamuer inkluderer denne gruppen alle andre fuglearter – mer enn 9 000 arter i alt.
Populærnavnet bygger på det vitenskapelige navnet, og er sammensatt av neo- og Aves. Prefikset neo- betyr «ny», og Aves er et tidligere navn på flygende skapninger. «Moderne« betyr ikke at disse artene er mer intelligente eller mer avanserte enn fuglene i de andre gruppene, men kun at deres delgrupper skilte lag på et senere tidspunkt i stamtreet.
Slektskapsforholdene mellom de moderne fuglene er fremdeles veldig usikre.
Evolusjon
Da Neognathae (moderne nåtidsfugler) separerte i to linjer for omkring 89,8 (± 3,5) millioner år siden, oppsto Galloanserae (ande- og hønsefugler) som den ene og Neoaves (moderne fugler) som den andre.
Neoaves separerte i to linjer for cirka 79,6 (± 3,0) millioner år siden. Den ene ledet fram til Passeriformes (spurvefugler), den andre til Falconiformes (falkefugler), Charadriiformes (vade-, måse- og alkefugler), Procellariiformes (stormfugler), Gaviiformes (lommer), Ciconiiformes (storkefugler) og Sphenisciformes (pingviner).
Fylogeni
Nåtidsfuglenes basale klader i etterkomertreet under er i henhold til Sibley & Ahlquist (1990). Inndelingen støttes i hovedtrekk av nyere forskning med genom, jfr. Jarvis et al. (2014). Det er imidlertid nå klart at Notopalaeognathae er søstergruppen til strutsefuglene (Struthioniformes).
| Aves/Neornithes |
| ||||||||||||||||||||||||
Etterkommertre
Neoaves er en klade som består av alle moderne fugler. Kladogrammet er i henhold til Jarvis et al. (2014), med noen justeringer etter Yury et al. (2013). Navn i parentes er ikke nødvendigvis offisielle norske gruppenavn.
Inndeling
Nåtidsfuglenes innbyrdes inndeling regnes ikke som endelig klarlagt, selv om det hersker enighet om de basale forgreningene i stamtreet. Inndelingen under følger HBW Alive og er i henhold til del Hoyo et al. (2016).
- Nåtidsfugler (Aves/Neornithes)
- Primitive nåtidsfugler (Paleognathae)
- Strutsefugler (Struthioniformes)
- Moderne nåtidsfugler (Neognathae)
- Ande- og hønsefugler (Galloanserae)
- Hønsefugler (Galliformes)
- Andefugler (Anseriformes)
- Moderne fugler (Neoaves)
- Lappedykkere (Podicipediformes)
- Flamingofugler (Phoenicopteriformes)
- Tropikfugler (Phaethontiformes)
- Solriksefugler (Eurypygiformes)
- Mesitter (Mesitornithiformes)
- Duefugler (Columbiformes)
- Sandhøns (Pterocliformes)
- Nattravnfugler (Caprimulgiformes)
- Hoatzin (Opisthocomiformes)
- Gjøkefugler (Cuculiformes)
- Riksefugler (Gruiformes)
- Trappefugler (Otidiformes)
- Turakoer (Musophagiformes)
- Lommer (Gaviiformes)
- Pingviner (Sphenisciformes)
- Stormfugler (Procellariiformes)
- Storker (Ciconiiformes)
- Pelikanfugler (Pelecaniformes)
- Sulefugler (Suliformes)
- Vade-, måse- og alkefugler (Charadriiformes)
- Ugler (Strigiformes)
- Kondorer (Cathartiformes)
- Haukefugler (Accipitriformes)
- Musfugler (Coliiformes)
- Kurol (Leptosomiformes)
- Trogoner (Trogoniformes)
- Hornfugler (Bucerotiformes)
- Råkefugler (Coraciiformes)
- Spettefugler (Piciformes)
- Seriemafugler (Cariamiformes)
- Falkefugler (Falconiformes)
- Papegøyefugler (Psittaciformes)
- Spurvefugler (Passeriformes)
- Ande- og hønsefugler (Galloanserae)
- Primitive nåtidsfugler (Paleognathae)
Tinamufugler (Tinamiformes) regnes ikke som en selvstendig orden, men inngår som en familie under strutsefugler (Struthioniformes). Seilerfugler (Apodiformes) regnes ikke som en selvstendig orden, men inngår som en familie under nattravner (Caprimulgiformes). Mer enn halvparten av alle fugler hører til spurvefuglene.