| Neomagdalis | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Neomagdalis Kuschel, 1950 | |||
| Populærnavn | |||
| Greinsnutebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Snutebiller | ||
| Underfamilie | Skogsnutebiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 2 | ||
| Habitat | terrestrisk | ||
| Utbredelse | Sør-Amerika | ||
| Inndelt i | |||
Neomagdalis er en slekt av snutebiller. De er middelsstore, avlange snutebiller uten skjell på kroppen.
Middelsstore, avlange, parallellsidige snutebiller. Kroppen er mørkfarget, oftest svart, gjerne med en blålig metallglans, og de mangler skjellkledning. Hodet er middels stort med store, flate fasettøyne og en ganske lang, tynn snute. Antennene er knebøyde, ganske slanke med en markert kølle ytterst, og sitter festet omtrent midt på snuten. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, med avrundede sider, markert tilsmalnet framover, på oversiden kraftig og tett punktert. Dekkvingene er litt bredere enn brystskjoldet, parallellsidige, med markerte skuldre. De har sterkt markerte punktrader. Beina er forholdsvis korte, lårene med kraftige tenner på undersiden.
Larvene utvikler seg i død ved, som oftest like under sevjelaget på små, nylig døde grener eller kvister.
Slekten er utbredt i Chile.
Disse billene blir ofte plassert i underfamilien Molytinae.