Neontologi er den delen av biologien som, i motsetning til paleontologi, omhandler de nålevende, resente eller ekstante organismene.
Begrepene neontologi, ekstant og nålevende kan brukes om arter, slekter eller andre biologiske grupper og betegner en situasjon der noen av medlemmene av gruppa fortsatt finnes, i motsetning til en situasjon der alle gruppas medlemmer har dødd ut eller blitt utslettet.
Begrepet neontologi og neontologer blir i all hovedsak brukt av paoelontologer for å vise til zoologer og botanikere. Stephen Jay Gould sa følgnede om neontologi:
Alle yrkesgrupper har sine særegenheter, og jeg stoler på at mine ikke-paleontologiske lesere vil tilgi oss vår største særegenhet. Vi er paleontologer, så vi trenger et uttrykk for å skille oss fra alle dere som studerer moderne organismer i innenfor vår menneskelige eller økologiske tidsramme, dere blir derfor neontologer. Vi anerkjenner mangelen på balanse og vidsyn i denne todelte framstillingen – omtrent som min bestemors systematisering av Homo sapiens i jøder og ikke-jøder.
En gruppe kan bli klassifisert som utdødd hvis det er bred enighet om at de ikke finnes nålevende medlemmer av gruppa. Hvis et levende medlem av gruppa blir oppdaget, vil den ble reklassifisert som en del av neontologien i stedet for paleontologien, slik som da oppdagelsen av blåfisken i 1938 viste at kvastfinnefiskene ikke var en fossil gruppe likevel.
Begrepet blir først problematisk når det brukes om parafyletiske grupper, slik som dinosaurer. Slik ordet vanligvis benyttes er dinosaurene en del av paleontologien, men teknisk sett er de ikke utdødde, siden fugler er deres etterkommere. Dette fenomenet har ført til en rekke diskusjoner omkring bruken av biologisk klassifikasjon.