| Neopachypterus | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Neopachypterus Bouchard, Löbl & Merkl, 2007 | |||
| Synonymi | |||
| Pachypterus Lucas, 1847, ikke Swainson, 1838 | |||
| Populærnavn | |||
| skyggebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Tenebrionidae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 17 | ||
| Habitat | terrestrisk, de fleste i tørre miljøer, mange i hus | ||
| Utbredelse | Afrika, Asia | ||
| Inndelt i | |||
Neopachypterus er en slekt av biller der de fleste av artene er knyttet til tørre miljøer. De har derfor meget stor evne til å motstå uttørking.
Opatrini er små til ganske store, ovale, ofte matte og mørke skyggebiller. De har et ganske tykt hudpanser som gjør dem motstandsdyktige mot uttørking.
Skyggebillene har utpregede tilpasninger til å overleve i tørre miljøer, med meget tykk, vanntett kutikula og velutviklede ekskresjonsorganer (malpighiske rør) som tar vare på det aller meste av fuktigheten. De fleste av artene lever da også i tørre omgivelser, men det finnes også arter som lever blant annet i sopp. Stort sett lever skyggebillene av ulike slags dødt plantemateriale.
Siden de fleste skyggebillene er knyttet til ørkener og andre tørre miljøer finner man ikke mange arter i Norge, men noen finnes også her på tørre steder.
Slekten er utbredt i Afrika inkludert Madagaskar.