| Nephrotoma | |||
|---|---|---|---|
Nephrotoma appendiculata, hunn
| |||
| Nomenklatur | |||
| Nephrotoma Meigen, 1803 | |||
| Synonymi | |||
| Pales Meigen, 1800 (underkjent), Pachyrhina Macquart, 1834 | |||
| Populærnavn | |||
| storstankelbein, stankelbein | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Tovinger | ||
| Underorden | Mygg | ||
| Familie | Storstankelbein | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | Over 500, 41 i Europa, 14 i Norge | ||
| Habitat | skog, gressmark, åker, i fjellet, ved vann | ||
| Inndelt i | |||
Nephrotoma er en slekt av stankelbein, er storvoksne mygg som er vanlig i de fleste naturtyper i Norge.
Middelsstore til store, langbeinte, blanke stankelbein med smale vinger som har mange, lange årer (enkelte arter har reduserte vinger). De er gjerne livlig farget i gult og svart. Hodet har lang "snute" og lange palper, antennene er trådformede og litt lengre enn hodet. Thorax er avlang med dype furer, en V-formet fure på ryggen er særlig påfallende. Svingkøllene (halterene) er ganske lange. Bakkroppen er lang og sylindrisk, hunnen har et nokså langt, spisst eggleggingsrør, hannens ytre kjønnsorganer er gjerne ganske kompliserte. Larvene er pølseformede mer litt læraktig, tykk hud.
Larvene lever i jorda og eter råtnende plantemateriale og røtter. De bruker ett år på utviklingen.
Enkelte av artene kan gjøre noe skade på røtter, men artene i denne slekten er regnet som mye mindre skadelige enn de i slekten Tipula.


Det er registrert 95 arter av storstankelbein (Tipulidae) i Norge (tall fra 2006). Listen over europeiske arter følger . Det er publisert 570 artsnavn i slekten .