| Nestorius | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 380-årene Kahramanmaraş | ||
| Død | ca. 451 Øvre Egypt | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, katolsk biskop, katolsk prest, Christian theologian | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Østromerriket | ||
| Gravlagt | Kharga (kildeforhold: sannsynlig) | ||
Nestorius (gresk: Νεστόριος, født omkring 381 i Germanicia som tilsvarer dagens Kahramanmaraş, død omkring 451 i Kharga) var patriark av Konstantinopel mellom 428 og 431. Han gav støtet til den såkalte nestorianismen ved sine forsøk på å megle mellom stridende grupper innen teologien. En gruppe ledet av patriarken Kyrillos i Alexandria understreket at Maria var en gudeføderske slik som kirkemøtet i Nikea hadde fastslått i år 325 mens andre hevdet at Jesu egenskap som guddommelig ikke kunne være født i det hele tatt. Nestorius hadde keiser Theodosius IIs støtte til å lansere begrepet Kristusføderske som et kompromiss, men lyktes ikke i å forsone partene.
I stedet ble Nestorius beskyldt for kjetteri. I 430 skrev han et bønneskrift til pave Cølestin I, som imidlertid tok Kyrillos av Alexandrias parti. Året derpå ble konsilet i Efesus holdt i 431 der Nestorius ble avsatt som biskop og hans lære erklært å være kjettersk. I 451 ble læren atter fordømt ved konsilet i Chalkedon av de bispesseter som senere dannet de katolske og ortodokse kirkene. Biskopene lengst i øst, i Mesopotamia og Persia, medvirket imidlertisd ikke i disss beslutninger og innen den moderne Østens apostoliske og katolske assyriske kirke feires hans helgendag den 25, oktober.