| Nesvatnet | |||
|---|---|---|---|
Bilde fra 1902–1906. Fotograf Aune, Trondhjem. Fotoeier: Karl Ove Lynum. Digitalisering: Arne Langås. Åsen museum og historielag. | |||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Trøndelag | ||
| Kommune | Levanger | ||
| Areal | 0,74 km² | ||
| Høyde | 61 moh. | ||
| Dybde | 14 m (maks) 7 m (snitt) | ||
![]() Nesvatnet 63°38′57″N 11°05′05″Ø | |||
Nesvatnet (uttales Nessvatnet) er et vann 61 meter over havet i Levanger kommune i Trøndelag. Nesvatnet ligger i nordøst–sørvestlig retning. Innsjøen drenerer til Hammervatnet og videre gjennom Hoplaelva til fjorden. Innsjøen er i gjennomsnitt 7 meter dyp, med 14 meter som dypeste punkt. Den har et areal på 0,74 km2, en omkrets på 6,26 km, et volum på 4,9 millioner m3 og et årlig tilsig på 5,75 millioner m3 fra et nedbørfelt på 9,7 km2. Innsjøen er ikke regulert.
Nordlandsbanen (Trønderbanen), E6 og gamle E6 går like ved på vestsiden av innsjøen. Det er en grunn innsjø som ble brukt til isdrift på 1900-tallet. Den historiske hovedveien nord-sør i Trøndelag gikk langs innsjøen. Navnet kommer av gården Nes ved nordenden av innsjøen.
Før 1962 gikk kommunegrensa mellom Skogn og Åsen over Nesvatnet.
Levangerbanen ble bygd forbi Nesvatnet i 1902, og i 1905 ble jernbanen forlenget til Sunnan og fikk navnet Hell–Sunnanbanen. Da strekningen Hell-Levanger ble anlagt viste det seg å være vanskelige grunnforhold med kvikkleire og det var nødvendig å pæle grunnen for at banelegemet ikke skulle gli ut i innsjøen.
I 1911 startet isdrift på Nesvatnet ved Trondheim Iscompani. Det ble anlagt sidespor av hensyn til isdriften. Det første islageret var ved Ronglan stasjon og i 1919 ble det satt opp et ishus ved innsjøen. Hver vinter ble det tatt opp inntil 7 500 tonn is som ble fraktet med jernbanen til Trondheim om sommeren. Isdrifta opphørte i 1961.
Utdypende artikkel: Kvikkleireskredet ved Nesvatnet
I 2025 startet Bane Nor etablering av et 897 meter langt krysningsspor til jernbanen ved Nesvatnet. Arbeidet innbefattet stabilisering av kvikkleire. Sju personer var i arbeid på stedet 30. august 2025 da det gikk et skred som tok med seg jernbanen, E6 og gamle E6 som gikk parallelt med E6. Tre personer ble tatt av skredet, to arbeidere og én bilfører på E6. Bilføreren reddet seg ved å klatre opp i en båt han hadde med på tilhenger. En dansk geotekniker omkom. Det gikk 13 døgn før den omkomne ble funnet.
En midlertidig E6 vest for rasstedet ble åpnet 8. november 2025, og jernbanen åpnet igjen 22. juni 2026.