Nicolae Iorga

Nicolae Iorga
Født5. juni 1871Rediger på Wikidata
Botoșani
Død27. nov. 1940Rediger på Wikidata (69 år)
Strejnicu
BeskjeftigelsePolitiker, lingvist, geopolitiker, lyriker, Øst-Europa-historiker, historiker, filosof, litteraturhistoriker, dramatiker, litteraturkritiker, journalist, orientalist, biograf, barnebokforfatter, klassisk filolog, oversetter, universitetslærer, skribent, forlegger Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniversitatea „Alexandru Ioan Cuza” din Iași
Universitetet i Leipzig
Humboldt-Universität zu Berlin
École pratique des Hautes Études
Ektefelle(r)Ecaterina Iorga
MorZulnia Iorga
SøskenGeorge Iorga
BarnLiliana Iorga
PartiDemocratic Nationalist Party
NasjonalitetDe forenede fyrstedømmene Moldavia og Vallakia
Kongedømmet Romania
GravlagtCimitirul Șerban Vodă
Medlem av
6 oppføringer
Utmerkelser
6 oppføringer
Æreslegionen
Doctor honoris causa from the University of Lyon (1923)
Æresdoktor ved Université de Strasbourg (1925)
Æresdoktor ved Sorbonne (1931)
Doctor honoris causa from the University of Alger (1939)
Honorary doctor of Comenius University (1932)
ArbeidsstedUniversitetet i Paris, Sorbonne
Universitetet i București
Universitatea „Alexandru Ioan Cuza” din Iași
FagfeltHistorie, politikk, kreativ og profesjonell skriving, litteraturkritikk, memoarlitteratur, poesi
Signatur
Nicolae Iorgas signatur

Nicolae Iorga på en rumensk 10.000-lei seddel

Nicolae Iorga (født 17. januar 1871 i Botoșani i Romania, drept 27. november 1940 i Strejnicu i nærheten av Ploiești) var en rumensk statsminister, akademiker og forfatter.

Liv og virke

Bakgrunn

Iorga studerte i Iași, Paris, Berlin og Leipzig og ble medlem av Det rumenske akademi i 1893, samme året som han tok sin Dr.filos.-grad.

Karriere

Han ble i 1894 ekstraordinær og i 1895 ordinarie professor i middelalderens og i den nyere tids historie ved universitetet i Bukarest. Han var en meget produktiv forfatter og skrev en rekke vitenskapelige bøker og artikler innen sitt område, og for allmennheten også brosjyrer, i aviser og tidsskrifter, og holdt foredrag rundt om i landet. Hans prosjekt var nasjonal politikk, folkeopplysning og folkeoppfostring, og å vekke til liv en nasjonal retning innen den rumenske litteratur. Han samlete omkring seg skarer, i særdeleshet blant ungdommen, av sterkt hengivne tilhengere, og ble hyllet som Præceptor Romaniæ. I 1906 grunnla han det halvmånedelige tidsskriftet Neamul românesc.

Det sies at Nicolae Iorga publiserte om lag 1250 bøker og 25.000 artikler. Han var sekretær i Liga culturală (kulturforeningen) og leder for det nasjonaldemokratiske parti, og ble i 1907 innvalgt som representant for Iaşi i Romanias riksdag.

Iorga deltok som professor ved krigsakademiet i 1913 i krigen i Bulgaria. Han ivret under første verdenskrig for at Romania skulle tilslutte seg Ententen, og fulgte den av tyskerne beseirede, i desember 1916 inn i Moldova retirerende arméen og oppildnet der i Neamul Românesc nasjonen til fortsatt motstand.

Gjennom sine disipler og andre hengivne satte han uten å direkte fremstå sitt preg på[klargjør] 1918 års svært viktige jordsbruksreform (da storgodsene ble oppdelte).

Som innvalgt i det utvidede Romanias første parlament var han 1919-20 president i deputertkammeret. I 1925 ble han medlem og ærespresident Iuliu Manius nasjonalrumenske parti, men forlot etter kort tid dette parti. Årene 1931-32 var han Romanias statsminister. I november 1940 ble han myrdet av Jerngarden.