| Nikoline Sundt | |||
|---|---|---|---|
| Født | Nicoline Conradine Hansen 2. mai 1822  Trondheim | ||
| Død | 24. okt. 1891 (69 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, kvinnesaksforkjemper | ||
| Ektefelle(r) | Eilert Sundt (1859–) | ||
| Far | Maurits Hansen | ||
| Barn | Einar Sundt | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Eidsvoll kirkegård | ||
| Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
Nikoline Conradine Sundt (født Hansen 2. mai 1822 i Trondheim, død 24. oktober 1891 i Kristiania) var en norsk skribent og kvinnesaksforkjemper.
Nikoline Sundt vokste opp i et hjem med mye boklig lærdom, med forfatter og overlærer Maurits Hansen som far. Allerede i 1842, da hun bare var tyve år gammel, utga hun heftet Morgenbønner for Bergfolk, der hun hadde oversatt teksten fra tysk. Med heftet henvendte hun seg til gruvearbeiderne på Kongsberg, hvor hun hadde tilbrakt det meste av oppveksten.
Da faren døde i 1842, flyttet enken Helvig til Christiania med sine ugifte døtre. Der etablerte hun en pikeskole. Samme år sendte Nikoline tre små dikt til Henrik Wergeland, og han publiserte dem kort etter i Nytaarsgaven. Sneklokken.
Hun var blant bidragsyterne i kvinnesakstidsskriftet Nylænde. Her skrev hun i slutten av 1880-årene flere artikler. Tidsskriftet ble utgitt av Norsk Kvinnesaksforening, hvor Sundt var et ivrig styremedlem. Hun engasjerte seg spesielt i tjenerstandens forhold.
Etter et besøk hos sønnen Ole Johannes Sundt i USA, skrev hun studien Amerika – Norge, der hun sammenlignet forholdene i de to landene.
Nikoline Sundt var datter av forfatter og overlærer Maurits Hansen (1794–1842) og skolebestyrer Helvig Leschly (1789–1874). Hun ble 5. februar 1850 gift i Larvik med samfunns- og kulturforsker Eilert Sundt. Hun var mor til forretningsmannen og skribenten Einar Sundt.