| Nils Persson | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 20. jan. 1836 Allerums församling | ||
| Død | 28. apr. 1916 (80 år) Helsingborgs Maria församling | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, industrieier | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle(r) | Othilda Brynhilda Christina Sandberg (1861–) | ||
| Parti | Protektionistiska majoritetspartiet | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Donationskyrkogården | ||
Nils Persson (1836–1916) var en svensk konsul, forretningsmann og politiker fra Helsingborg.
Nils Persson var sønn av rustholderen Per Jönsson og hans hustru Gunella Hallberg. startet sin yrkeskarriere som femtenåring i 1851, som bodbetjänt i butikken til sin onkel.
I 1860 åpnet han sin egen butikk, hvor han blant annet importerte og solgte guano til bruk i kunstgjødsel. Driften gikk bra, og fra 1872 til 1875 drev han «Nils Perssons guano- o svafvelsyrefabrik» i Helsingborg.
Fra 1875 var han direktør og styreformann for «Skånska superfosfat- o svafvelsyrefabrik AB» (nå en del av Kemira) samme sted. Til dette trengte han fosfat og svovelsyre. Fosforen fikk han i starten fra fossile dyreben, men han gikk snart over til å importere fosfor fra Florida og Nord-Afrika.
I 1887 startet han opp Sulitjelma Gruber AS i Norge, hvor han produserte svovelkis. Malmen i Sulitjelma var også rik på kobber, noe som gjorde at han i år 1900 var medstifter av Helsingborgs kopparverk AB i tilknytning til svovelsyrefabrikken. I Norge drev han også med jernmalm.
I 1901 solgte han rettighetene sine i Dunderlandsdalen til Edison Ore-milling Syndicate Limited. Salgssummen skal ha vært på 3 millioner kroner, som dels ble overført i form av obligasjoner i selskapet. Persson skal ha blitt anmodet om å gå inn som Consulting Director i selskapet, som var eid av 55 interessenter, hvorav 52 engelskmenn. Edison Ore-milling Syndicate Ltd. hadde blitt opprettet for å utnytte en metode oppfunnet av Thomas Alva Edison. Den nye metoden bestod i å bearbeide jernmalmen med en elektromagnetisk separator, slik at man fikk utvunnet produktet jernslig, som man igjen brukte til å fremstille råjern og stål. Og i 1903 var det Persson som sammen med ingeniør Alfred Hasselbom oppdaget og skaffet seg rettighetene til malmforekomstene i Salangen i Troms.
I 1906 solgte han sine rettigheter i Salangen til to tyske interessentselskaper. I 1907 startet Salangen Bergverksaktiebolag opp Salangsverket, som imidlertid ble nedlagt igjen i 1912 etter en kort, men hektisk driftsperiode.
Persson ble av enkelte nordmenn kritisert for sin lønnsomme virksomhet i Norge. Ved kongelig resolusjon den 28. oktober 1907 fikk han og «Aktieselskabet Røstvangen» avslag på sin felles søknad om konsesjon til å erverve bergverksrettigheter i Rustvangfeltet i Hedmark, i samme område som Røstvangen gruver hadde blitt etablert i 1904.