| Niptinus | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Niptinus Fall, 1905 | |||
| Populærnavn | |||
| tyvbiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | tyvbiller og borebiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 6 | ||
| Habitat | terrestrisk, ofte innendørs | ||
| Utbredelse | Amerika | ||
| Inndelt i | |||
Niptinus er en slekt av tyvbiller og borebiller. Tidligere ble de regnet som en egen familie (Ptinidae). Disse billene kan treffes utendørs for eksempel i gamle fuglereir, men de er mest vanlig inne i hus der de spiser ulike slags lagrede varer. De kan gjøre noe skade, særlig dersom de kommer i kjøkkenskap og lignende. Disse artene stammer gjerne fra varme områder, men er i dag spredt over store deler av jorden.
Små (1,5-2,8 millimeter) biller, blanke, brunsvarte med flekker av hvite skjell. I likhet med mange andre tyvbiller litt edderkopplignende.
Ulikt de fleste andre tyvbiller og borebiller er antennene lange og perlekjede-formede. Brystskjoldet er mye smalere enn dekkvingene, som har tydelige skuldre. Beina virker ofte litt lange og derfor kan tyvbiller ligne på små edderkopper.
Det er ofte stor forskjell på kjønnene, hunnene er større og rundere enn hannene, og har kortere antenner.
Tyvbillene kan spise mange ulike matvarer, også tekstiler, men blir sjelden så tallrike at de gjør stor skade. Disse billene trives best i et fuktig miljø og treffes derfor oftere i fjøs og lagerbygninger enn i bolighus.
Slekten er utbredt i Mellom- og det sørlige Nord-Amerika.