Noam Chomsky

Noam Chomsky
Født	Avram Noam Chomsky; 7. des. 1928 (97 år); East Oak Lane; Philadelphia
Beskjeftigelse	Filosof, lingvist, politisk skribent, universitetslærer, psykolog, antropolog, menneskerettsaktivist, lærer, mediekritiker, skribent, kommentator, informatiker, historiker, filolog
Embete	Professor (1955–) ;
Akademisk grad	Ph.d. (1955; utdannet ved: University of Pennsylvania)
Utdannet ved	6 oppføringer Harvard University (1951–1955; studieretning: lingvistikk); Central High School (–1945); Massachusetts Institute of Technology; Oak Lane Day School; University of Pennsylvania (1945–1949; akademisk grad: bachelorgrad); University of Pennsylvania (1949–1951; akademisk grad: Master of Arts)
Ektefelle(r)	Carol Chomsky (1949–2008; avslutningsårsak: ektefelles død); Valeria Wasserman Chomsky (2014–)
Far	William Chomsky
Barn	Aviva Chomsky
Nasjonalitet	USA
Medlem av	8 oppføringer Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina (1974–); Serbias vitenskaps- og kunstakademi (2003–; utanlandsk medlem); National Academy of Sciences (1972–); American Academy of Arts and Sciences (1963–); Royal Society of Canada; American Philosophical Society (2004–); American Association for the Advancement of Science (1966–); Academia Europaea (1995–; tilknytning: AE section Philosophy, theology and religious studies);
Utmerkelser	43 oppføringer Orwell Award (1987); Guggenheim-stipendiet; Helmholtz-medaljen (1996); Thomas Merton Award (2010); Sretenjskiordenen; James Joyce-prisen; Eric Fromm-prisen (2010); William James Fellow Award (1989); Albertus-Magnus-Professur (2011); Kyotoprisen for naturvitenskapelig grunnforskning (1988); APA Award for Distinguished Scientific Contributions to Psychology (1984); Æresdoktor ved Universitetet i St. Andrews; Æresdoktor ved Columbia University; Æresdoktor ved Harvard University; Æresdoktor ved universitetet i Cambridge; Æresdoktor ved Uppsala universitet; Æresdoktor ved Universitetet i Bologna; Æresdoktor ved Vrije Universiteit Brussel (2003); Æresdoktor ved Det nasjonale og Kapodistrias-universitet i Athen; Æresdoktor ved Universitetet i Toronto; Fellow of the Cognitive Science Society; Medlem av the Royal Society of Canada; Fellow of the Linguistic Society of America; Honorary Doctorate of University of Buenos Aires; Honorary doctorate from the McGill University; Æresdoktor ved Universitetet i Beijing (2007); BBVA Foundation Frontiers of Knowledge Award (2018); Honorary Doctorate from the National Autonomous University of Mexico; Æresdoktor ved Loyola University Chicago; Honorary doctorate of the Autonomous University of Madrid; Honorary doctor of the University of Chile; Associate Member of the Tunisian Academy of Sciences; Honorary doctor of the University of Calcutta; Æresdoktor ved Universitetet i Firenze; Æresdoktor ved Amherst College; Albertus-Magnus-Professur (2011; Universität zu Köln); Carl-von-Ossietzky-Preis für Zeitgeschichte und Politik (2004); Seán MacBrides fredspris (2017); US Peace Prize (2011); Sydneys fredspris (2011); Honorary Fellow of the British Psychological Society; Benjamin Franklin Medal in Computer and Cognitive Science (1999; sammen med: Douglas C. Engelbart); Neil and Saras Smith Medal for Linguistics (2014; neste: William Labov, first winner)
	Signatur
	Noam Chomsky på Commons

Avram Noam Chomsky (født 1928) er en amerikansk sakprosaforfatter, filosof og politisk aktivist. Han er professor i lingvistikk og har vært virksom ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) siden 1955, og ved Universitetet i Arizona siden 2017.

Chomsky er verdens mest siterte forsker og har skrevet utstrakt om tema innen lingvistikk, filosofi og politikk.

I 1968 skrev han boken The Sound Pattern of English sammen med Morris Halle. Boken la grunnlaget for mye av den moderne lingvistikken med teorien om generativisme, og Chomsky har etter det vært regnet som en av verdens fremste lingvister.

Chomsky har vært en av de mest fremtredende samfunnskritikere i amerikansk politikk helt siden Vietnamkrigen. Han er svært kritisk til den såkalte nyliberalismen, samt USAs intervensjoner og krigføring. Han mener blant annet at Irakkrigen var feilslått. Hans kritikk av amerikansk utenrikspolitikk i etterkrigstiden fremlegges blant annet i hans bok Rogue States: The Rule of Force in World Affairs (Cambridge: South End Press, 2000).^{[trenger referanse]}

Omkring 1990 uttalte han at ingen amerikansk president etter andre verdenskrig ville ha kommet gjennom Nürnbergprosessene med æren i behold.

I spørsmål om ytringsfrihet har Chomsky gitt uttrykk for at holocaustfornektere som Robert Faurisson har en selvsagt rett til å uttrykke sine meninger.

Chomsky er tilhenger av frihetlig sosialisme, en desentralisert økonomi der produksjonsmidlene styres demokratisk av arbeiderne og lokalsamfunnene.

Av Epstein-filene fremgår at Chomsky og hans kone var nære venner av Jeffrey Epstein. I februar 2019, 11 år etter at Epstein ble domfelt for samvær med en mindreårig, skrev Chomsky til ham om «den fryktelige måten du behandles på i pressen og offentlighet. Beste måten å møte det på, er å ignorere det. Det er spesielt sant nå med hysteriet som har utviklet seg rundt misbruk av kvinner, som har nådd et punkt hvor bare det å stille spørsmål om en anklage, er en forbrytelse verre enn mord».

Bibliografi

Lingvistikk

Om Chomskys lingvistikk

Jan Terje Faarlund Revolusjon i lingvistikken: Noam Chomskys språkteori ISBN 82-521-6567-2

Av Chomsky

Chomsky, Noam, Morris Halle og Fred Lukoff (1956). "On accent and juncture in English." I For Roman Jakobson. Haag: Mouton
Syntactic Structures (1957). The Hague: Mouton. Berlin og New York (1985).
Chomsky (1965). Aspects of the Theory of Syntax. Cambridge: The MIT Press.
Chomsky (1965). Cartesian Linguistics. New York: Harper & Row. Cartesian Linguistics. A Chapter in the History of Rationalist Thought. Lanham, Maryland: University Press of America, 1986. Norsk utgave: Det medfødte språket, oversatt av Inger Sverreson Holmes. Cappelens upopulære skrifter, 2017.
Chomsky, Noam og Morris Halle (1968). The Sound Pattern of English. New York: Harper & Row.
Chomsky (1981). Lectures on Government and Binding: The Pisa Lectures. Holland: Foris Publications. 7. utgave. Berlin og New York: Mouton de Gruyter, 1993.
Chomsky (1986). Barriers. Linguistic Inquiry Monograph Thirteen. Cambridge, MA og London: The MIT Press.
Chomsky, Noam (1995). The Minimalist Program. Cambridge, MA: The MIT Press.

Politikk

Utvalgte verker

De nye mandariner: makt og motstand i USA 1970 (American power and the new Mandarins)
Amerikas krig med Asia 1971 (At war with Asia) ISBN 82-05-00205-3
Chomsky & Herman, Edward (1979). After the Cataclysm, Postwar Indochina and the Reconstruction of Imperial Ideology. Boston: South End Press. ISBN 0-89608-100-1
Chomsky (1980). Some Elementary Comments on The Rights of Freedom of Expression: (English translation of original French)
Chomsky (February 28, 1981). His Right to Say It in The Nation
Chomsky (1983, 1999). Fateful Triangle. Boston: South End Press. ISBN 0-89608-601-1
Peck, James (Ed.) (1987). Chomsky Reader 1987 ISBN 0-394-75173-6
Chomsky (1989). Necessary Illusions.
Chomsky (1992). What Uncle Sam really wants. Berkeley: Odonian Press.
Chomsky (1993). The Prosperous Few and the Restless Many, Berkeley: Odonian Press.
Chomsky (1993). Year 501: The Conquest Continues, Boston: South End Press.
Chomsky (1996). Class Warfare. Pluto Press.
Chomsky (1999). Profit Over People. Seven Stories Press.
Chomsky (2000). Rogue States: The Rule of Force in World Affairs, Cambridge: South End Press.
11/9 oversatt av Bjørn Alex Herrman 2001 ISBN 82-495-0093-8
Hegemoni eller overlevelse: Amerikas søken etter global dominans (Hegemony or survival, 2003) norsk oversettelse 2004 ISBN 82-495-0282-5
David Barsamian: Propaganda og offentlighet: samtaler med Noam Chomsky oversatt av Bjørn Alex Herrman og Kristian Østberg (engelsk utgave Propaganda and the public mind 2001) norsk oversettelse 2002, 2. utgave 2004 ISBN 82-495-0247-7
Noam Chomsky, John Junkerman, Takei Masakazu: Makt og terror: etter 11. september: taler og intervjuer (engelsk utgave Power and terror: post- 9/11 talks and interviews 2003) 1. norske oversettelse 2003, 2, utg 2007 ISBN 978-82-495-0507-4
Mislykkede stater: maktmisbruk og angrep på demokratiet (engelsk utgave 2006 Failed states: the abuse of power and the assault on democracy) norsk oversettelse 2008 ISBN 978-82-495-0457-2

Referanser

↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Noam_Chomsky, besøkt 18. oktober 2026^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Pedagogues and Psychologists of the World^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020993, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), «Хомский Ноам», besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118520520, besøkt 14. august 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Noam-Chomsky, www.britannica.com, besøkt 1. august 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Boston.com, archive.boston.com, besøkt 20. februar 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Leopoldina member ID (new) noam-chomsky^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ www.nasonline.org, www.nasonline.org, besøkt 20. februar 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ filside 17, www.amacad.org^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ search.amphilsoc.org, besøkt 20. februar 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 Notable Names Database, NNDB 590/000022524^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ www.ae-info.org, AE member ID Chomsky_Noam, besøkt 20. februar 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ ncte.org, besøkt 20. februar 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID noam-chomsky^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ www.bbaw.de^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ www.psychologicalscience.org^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ www.kyotoprize.org^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ www.apa.org^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ cavavub.be^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Folkerepublikken Kinas utdannelsesministerium, verkets språk kinesisk, www.moe.gov.cn, besøkt 11. april 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ amp.phil-fak.uni-koeln.de, besøkt 19. juli 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ www.ipb.org^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ www.uspeaceprize.org^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ sydneypeacefoundation.org.au^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Franklin Institute website, fi.edu, besøkt 29. september 2025^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Ortiz, Aimee (28. august 2017). «Chomsky joins University of Arizona faculty». The Boston Globe. Arkivert fra originalen 20. desember 2018. Besøkt 5. mai 2021.
↑ «Chomsky - verdens mest siterte forsker - utgis nå på norsk». www.utdanningsnytt.no. Besøkt 14. juli 2022.
↑ Chomsky.info: If the Nuremberg Laws were Applied…
↑ Chomsky.info: His Right to Say It
↑ Chomsky til Epstein, Epstein-filene

Eksterne lenker

(en) Offisielt nettsted

(en) Noam Chomsky – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

(en) Noam Chomsky – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Noam Chomsky på Internet Movie Database

(da) Noam Chomsky på Filmdatabasen

(en) Noam Chomsky hos The Movie Database
(en) Noam Chomsky på Apple Music

(en) Noam Chomsky på Discogs

(en) Noam Chomsky på MusicBrainz

(en) Noam Chomsky på Spotify

(en) Noam Chomsky på Songkick

(en) Noam Chomsky på Last.fm

(en) Noam Chomsky på AllMusic
(en) Noam Chomsky på Facebook

Noam Chomsky på Quora
(no) Publikasjoner av Noam Chomsky i BIBSYS
(en) Noam Chomskys arkiv på Znet
(en) Artikkel i the Independent Arkivert 5. februar 2005 hos Wayback Machine.

[hash-abc9457dcf728dd069b8ed5b2e1a86035cf2b679-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6842b67094cb0ac4493ce366eaf2ad54a5625a33-2] 1 2 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Noam_Chomsky, besøkt 18. oktober 2026^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b019084c98bd0259f1db009c7bcdeb43e65746e5-3] Pedagogues and Psychologists of the World^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9d3ee738d7c746d7d4d34cff6d8b7e549ccd5d77-4] Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020993, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-205eabda4a2cf7d4f8ede558f514fc289fb74afd-5] Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-dc6359c34a63f9ded5af470686bb7f9f44f52be4-6] Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), «Хомский Ноам», besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4ff20c2db7dcfb2efd25e42aec68d3ca9e656a47-7] 1 2 Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118520520, besøkt 14. august 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-de9730844024131f681bc5013906cbce73f5e167-8] Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Noam-Chomsky, www.britannica.com, besøkt 1. august 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4823890435a42689ec8957252b7f2602fcffbd73-9] Boston.com, archive.boston.com, besøkt 20. februar 2022^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-23d885baa1f0d24acd9729aa348b45577b113558-10] Leopoldina member ID (new) noam-chomsky^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-14a43c824ecb7b946d4033dfab6cc600a8d0c520-11] www.nasonline.org, www.nasonline.org, besøkt 20. februar 2022^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ca8fb2812d5b50517786989259a69a69a299b258-12] side 17, www.amacad.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b72e1b6bafdf421460c5f006499b5892b5ae58a6-13] search.amphilsoc.org, besøkt 20. februar 2022^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-90fdda29462fb86d672377d3453013aad3877c4c-14] 1 2 Notable Names Database, NNDB 590/000022524^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3df634a69c89fd7a707782a2af20c44a0af64637-15] www.ae-info.org, AE member ID Chomsky_Noam, besøkt 20. februar 2022^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-7e36d1a23054e430f7303617f28746d588e00082-16] te.org, besøkt 20. februar 2022^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3b32ff36218e65e03573fb7acf4007d07327bf06-17] Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID noam-chomsky^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ce51a4bfd187b65dd43c89946c26b63225b77d2e-18] www.bbaw.de^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a0f7366ac1d786a17b97fc274a8a0cda423a7a5e-19] www.psychologicalscience.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-53bcd4a68ca45cb70439d833900202e4c85a61bc-20] www.kyotoprize.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c37a1aa26303cc22284fd1b3ba58db62c9aa1cdd-21] www.apa.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c890d766de60ba279f51562f704aa2a9fff03653-22] vavub.be^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6dffd0a34075913789aef368d388a89d9c4f7bef-23] Folkerepublikken Kinas utdannelsesministerium, verkets språk kinesisk, www.moe.gov.cn, besøkt 11. april 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-0e0495f5f619c5cf674e9b0ca2bd5cd5cf2ac7f1-24] .phil-fak.uni-koeln.de, besøkt 19. juli 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e7a4a026a0edcacd6c496e351919eccfbcbf31a2-25] www.ipb.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e99d9f64ae0f23fd0c4dab02df3ade897cef9d2b-26] www.uspeaceprize.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d14ec72e8b8d336f8528a0306448d03a99646228-27] sydneypeacefoundation.org.au^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-63ec1ea500abc02e4bcf835b867def7866f86ae3-28] Franklin Institute website, fi.edu, besøkt 29. september 2025^{[Hentet fra Wikidata]}

[29] Ortiz, Aimee (28. august 2017). «Chomsky joins University of Arizona faculty». The Boston Globe. Arkivert fra originalen 20. desember 2018. Besøkt 5. mai 2021.

[30] «Chomsky - verdens mest siterte forsker - utgis nå på norsk». www.utdanningsnytt.no. Besøkt 14. juli 2022.

[31] Chomsky.info: If the Nuremberg Laws were Applied…

[32] Chomsky.info: His Right to Say It

[33] Chomsky til Epstein, Epstein-filene

Noam Chomsky

Født		Avram Noam Chomsky 7. des. 1928 (97 år) East Oak Lane Philadelphia
Beskjeftigelse		Filosof, lingvist, politisk skribent, universitetslærer, psykolog, antropolog, menneskerettsaktivist, lærer, mediekritiker, skribent, kommentator, informatiker, historiker, filolog
Embete		Professor (1955–)
Akademisk grad		Ph.d. (1955; utdannet ved: University of Pennsylvania)
Utdannet ved		6 oppføringer Harvard University (1951–1955; studieretning: lingvistikk) Central High School (–1945) Massachusetts Institute of Technology Oak Lane Day School University of Pennsylvania (1945–1949; akademisk grad: bachelorgrad) University of Pennsylvania (1949–1951; akademisk grad: Master of Arts)
Ektefelle(r)		Carol Chomsky (1949–2008; avslutningsårsak: ektefelles død) Valeria Wasserman Chomsky (2014–)
Far		William Chomsky
Barn		Aviva Chomsky
Nasjonalitet		USA
Medlem av		8 oppføringer Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina (1974–) Serbias vitenskaps- og kunstakademi (2003–; utanlandsk medlem) National Academy of Sciences (1972–) American Academy of Arts and Sciences (1963–) Royal Society of Canada American Philosophical Society (2004–) American Association for the Advancement of Science (1966–) Academia Europaea (1995–; tilknytning: AE section Philosophy, theology and religious studies)
Utmerkelser		43 oppføringer Orwell Award (1987) Guggenheim-stipendiet Helmholtz-medaljen (1996) Thomas Merton Award (2010) Sretenjskiordenen James Joyce-prisen Eric Fromm-prisen (2010) William James Fellow Award (1989) Albertus-Magnus-Professur (2011) Kyotoprisen for naturvitenskapelig grunnforskning (1988) APA Award for Distinguished Scientific Contributions to Psychology (1984) Æresdoktor ved Universitetet i St. Andrews Æresdoktor ved Columbia University Æresdoktor ved Harvard University Æresdoktor ved universitetet i Cambridge Æresdoktor ved Uppsala universitet Æresdoktor ved Universitetet i Bologna Æresdoktor ved Vrije Universiteit Brussel (2003) Æresdoktor ved Det nasjonale og Kapodistrias-universitet i Athen Æresdoktor ved Universitetet i Toronto Fellow of the Cognitive Science Society Medlem av the Royal Society of Canada Fellow of the Linguistic Society of America Honorary Doctorate of University of Buenos Aires Honorary doctorate from the McGill University Æresdoktor ved Universitetet i Beijing (2007) BBVA Foundation Frontiers of Knowledge Award (2018) Honorary Doctorate from the National Autonomous University of Mexico Æresdoktor ved Loyola University Chicago Honorary doctorate of the Autonomous University of Madrid Honorary doctor of the University of Chile Associate Member of the Tunisian Academy of Sciences Honorary doctor of the University of Calcutta Æresdoktor ved Universitetet i Firenze Æresdoktor ved Amherst College Albertus-Magnus-Professur (2011; Universität zu Köln) Carl-von-Ossietzky-Preis für Zeitgeschichte und Politik (2004) Seán MacBrides fredspris (2017) US Peace Prize (2011) Sydneys fredspris (2011) Honorary Fellow of the British Psychological Society Benjamin Franklin Medal in Computer and Cognitive Science (1999; sammen med: Douglas C. Engelbart) Neil and Saras Smith Medal for Linguistics (2014; neste: William Labov, first winner)
Signatur

Noam Chomsky på Commons