Norbert Weber

Bakgrunn

Josef Weber ble født den 20. desember 1870 i Langweid am Lech i kongedømmet Bayern. Weber var det andre av tre barn og kom fra beskjedne kår. På grunn av farens arbeid som jernbanearbeider ble familien tvunget til å flytte ofte. «Han nevnte selv en gang at oppveksten hans var 'fullstendig isolert fra utsiden', kanskje forklart av de mange flyttingene, som tvang familien til å stole på seg selv» (Schäfer 2005, s. 35). Sammen med sin eldre bror gikk Josef på seminaret i Dillingen an der Donau.

Prest, så benediktiner

I juli 1885 ble han ordinert til prest, og noen uker senere, i august 1895, ble han nominert som kandidat til det benediktinske misjonshuset i Sankt Ottilien. Da han ble tatt opp som novise, fikk han det religiøse navn Norbert. Den 1. november 1897 avla Weber sine ordensløfter.

Den 18. desember 1902, i en alder av 32 år, ble pater Norbert Weber valgt til den første abbed av Emming-St. Ottilien kloster.

For å støtte St. Ottilien ble klostrene Münsterschwarzach og Schweiklberg grunnlagt i Bayern og opphøyd til klostre i 1914. Sammen med St. Ottilien (kloster siden 1902) og Seoul (kloster siden 1913) dannet de den benediktinske kongregasjon St. Ottilien. St. Ottilien ble selv opphøyd til status som erkekloster.

Korea

I 1909 sendte Norbert Weber to misjonærer til Korea for å etablere et klostersamfunn der. Weber besøkte selv halvøya to ganger, én gang i 1911 og én gang i 1925, i totalt åtte måneder.

Weber fotograferte og filmet Korea i stor grad på sin andre tur til halvøya. Før filmene hans hadde det blitt tatt opp filmbildesnutter på halvøya, men bare i korte fragmenter. Weber filmet på en unik måte nok opptak til ikke bare en spillefilm, men også fem andre kortfilmer, med 5000 meter 35 mm-film med ubrukt opptak til overs. Gitt kostnadene og sjeldenheten til filmutstyr på den tiden, var dette en betydelig investering fra hans side.

Weber var interessert i antropologi og var glad i koreansk kultur og folk. Han håpet å dokumentere så mye som mulig, da han var bekymret for at Det japanske rike, som hadde kolonisert Korea i 1910, ville utslette koreansk kultur. Etter at han kom tilbake til Tyskland, redigerte han opptakene sine og spilte inn flere klipp av ham selv mens han foreleste om ulike aspekter av det koreanske samfunn, landets teknologi og språk. Han produserte to filmer i 1925: spillefilmen Im Lande der Morgenstille (='I morgenroens land') og en kortere film om koreanske bryllup. Han hadde premiere på førstnevnte i 1927, på Det bayerske nasjonalmuseum. Filmen ble vist på forskjellige steder i Tyskland og Østerrike frem til slutten av 1930-tallet.

Abbedperiodens slutt

Pater Norbert Webers regjeringstid som abbed fra 1902 til 1930, preget av omfattende reiser til misjonsmarker som Korea, Øst-Afrika og Sør-Amerika, var ikke uten interne og eksterne kriser: Omveltningene under første verdenskrig, en viss heterogenitet innenfor det fortsatt unge klosteret, og klosterets økonomiske problemer, delvis forårsaket av erkeabbens manglende forretningserfaring, tok hardt på kommuniteten og Webers følsomme natur. Det var betydelige vanskeligheter med husets overordnede, ettersom erkeabben tillot «kortspill under rekreasjon, fotballkamper blant brødrene, røyking blant presteskapet og spaserturer i par» (Schäfer 2005, s. 134). Etter lange disputter godkjente abbedprimas Fidelis von Stotzingen Webers avgang med følgende ord: «Hendelsene de siste årene, som i stor grad kan tilskrives erkeabbens sviktende helse, har så alvorlig skadet hans autoritet at ytterligere vellykket ledelse av menigheten er vanskelig, om ikke umulig.» (sitert i Schäfer 2005, s. 180).

Likevel er den samlede merittlisten over Webers år som abbed fortsatt imponerende: Da han trakk seg etter 30 år, hadde han forvandlet det nystiftede oberbayerske klosteret, som i begynnelsen av hans abbedstid telte 99 munker, til et globalt utbredt og respektert misjonsselskap med nesten 1.000 medlemmer. I løpet av hans embetsperiode ekspanderte kongregasjonen til Sveits og Øst-Asia, Latin-Amerika og Sør-Afrika, USA, og – gjennom grunnleggelsen av abbediet Königsmünster – til Sauerlandregionen i Westfalen.

Etter sin avgang, som han likevel oppfattet som et ydmykende nederlag, ble han aktiv ved Litembo misjonsstasjon i Matengo-fjellene i Øst-Afrika. Erkeabbed Norbert reiste til misjonsstasjonene i det apostoliske prefektur Lindi, ledet retretter for søstrene og munkene som arbeidet der, hørte skriftemål, besøkte syke og la regelmessig ut på omfattende konfirmasjonsturer. Videre drev han også et kunstverksted, «der han produserte altere, statuer og bilder i en nygotisk folkestil for de ofte ganske nakne misjonskirkene ... Hans varierte interesser og erfaringer gjorde ham til en verdifull rådgiver for misjonærene, som også gjentatte ganger rakte en hånd med hverdagens små behov og likte å arbeide med hendene.» (Schäfer 2005, s. 184).

Abbed Norbert Weber O.S.B. døde den 3. april 1956 i Litembo i Tanganyika. Han ble gravlagt på kirkegården i Peramiho i Tanganyika.