Norge under koronaviruspandemien

Norge under koronaviruspandemien er en oversikt over utbredelsen av sars-CoV-2-pandemien i Norge og tiltakene mot pandemien som ble innført i landet. Det første bekreftede smittetilfellet i Norge var en kvinne i Tromsø 26. februar 2020. I dagene etter ble det registrert nye tilfeller over hele landet, og mange tilfeller kunne spores til nordmenn som hadde vært på ferie i berørte områder i Nord-Italia og Østerrike. 11. mars omdefinerte WHO sykdomsutbruddet fra en epidemi til en pandemi, et utbrudd som er internasjonalt og ute av kontroll. 26. mars 2020 passerte antall bekreftede tilfeller i Norge 3 000. 6. april erklærte helse- og omsorgsminister Bent Høie at koronavirusepidemien var under kontroll, da tall fra Folkehelseinstituttet viste at hver koronasmittet i Norge sannsynligvis smitter i gjennomsnitt 0,7 andre personer.

Da pandemien nådde Norge i første halvdel av mars, innførte regjeringen de strengeste og mest omfattende tiltakene i Norge noen sinne. Blant annet stengte landets skoler og barnehager ned, det samme gjorde en rekke bedrifter og servicenæringer. Nedstengningen førte til en øyeblikkelig massiv økning i arbeidsledighet og permitteringer, og hundretusener jobbet hjemmefra enten per hjemmekontor eller hjemmeundervisning. Bruken av kollektivtrafikk og bilkjøring gikk kraftig ned.

Utover våren og sommeren ble flere av de inngripende tiltakene fjernet, og dagliglivet gikk i stor grad tilbake til normalen på forsommeren. Fremdeles var det imidlertid flere store og omfattende restriksjoner, blant annet innen kultur og idrett.

Fra 15. juli gjenåpnet regjeringen grensene, slik at turister og andre utlendinger kunne komme inn i landet. Samtidig kunne nordmenn dra utenlands til flere land med lav smitte. Nordmenn kunne riktignok dra utenlands gjennom hele pandemien, men dette ble sterkt frarådet av regjeringen og helsemyndighetene. Få flygninger og manglende reiseforsikrings-dekning gjorde også at svært få dro ut av landet.

Den økende trafikken over landegrensen i juli førte til en økning i antall smittetilfeller i månedsskiftet juli–august. Blant annet var det flere omfattende, lokale smitteutbrudd i blant annet Moss, Indre Østfold og Osloregionen. Økningen i smitten gjorde at regjeringen bremset gjenåpningstakten, og gjeninnførte nye tiltak.

Utbredelse

Norges første smittetilfelle ble rapportert 26. februar 2020 i Tromsø. Den smittede kvinnen skal nettopp ha returnert fra en reise til Kina. Det første dødsfallet i Norge grunnet Covid-19 skjedde 12. mars. Den døde var en eldre pasient som var innlagt ved Oslo universitetssykehus på grunn av sykdommen.

Helsemyndighetene sporet 695 norske smittetilfeller til Østerrike hvor de hadde vært på skiferie.

Oslo var også den byen som ble hardest rammet av epidemien, med over dobbelt så mange smittede per capita enn resten av landet, 27 tilfeller på 10 000 innbyggere per 13. april 2020.

I Norge var 73 493 (4. mars 2021) bekreftet smittet og 632 (4. mars 2021) døde av viruset, ifølge Folkehelseinstituttets dagsrapport. Dagsrapporten publiseres kl. 14.00 hver dag og inneholder antall tilfeller frem til kl. 24.00 forrige dag. Aviser kan rapportere andre tall da de oppdateres fortløpende når kommunene rapporterer nye smittetilfeller. Folkehelseinstituttet oppdaterer ikke dødsfall i helgene. Tall på dødsfall hentes fra VG i de dagene.

Det var blitt testet 2 975 796 (8. januar 2021) personer for Sars-CoV-2. Ikke alle med symptomer for Covid-19 blir testet, men personer med akutt luftveisinfeksjon med feber, hoste eller tungpustethet blir prioritert.

Det var innlagt 131 (8. januar 2021) personer på sykehus. Den 22. juli 2020 var antall innlagte på norske sykehus nede i tre. Dette tallet steg igjen på slutten av juli da smitten igjen økte. Blant annet ble 42 av mannskapet og 29 passasjerer på hurtigruteskipet MS «Roald Amundsen» som hadde vært på cruise til Svalbard, smittet og flere av dem ble lagt inn på sykehus i Tromsø.

Økning av smittetilfeller

Fredag 7. august holdt Regjeringen en pressekonferanse der de opplyste at de bremser gjenåpning av samfunnet og strammer til for å beholde kontrollen på smittespredningen.

På to måneder, fra 8. juni, har smittetallene i norske kommuner økt med rundt 900. Regjeringen vil derfor ikke åpne for flere enn 200 personer på arrangementer, og breddeidretten blir ikke åpnet fra 1. september som planlagt. På kinoer og i konferansesaler må det fortsatt være én meters avstand. Det innføres også et nasjonalt forbud mot åpne serveringsteder med alkohol etter midnatt 7. august.

Virusmutasjon

I september oppdaget britiske forskere en mutert variant av sars-CoV-2-viruset. Viruset var antatt å være opp til 70 % mer smitsomt enn det opprinnelige viruset, men det var først i desember at viruset for alvor begynte å spre seg i sørvestlige deler av England. 27. desember ble to tilfeller av det nye viruset påvist i Norge. Begge de to individene kom fra England til Norge i desember; de to tilfellene ble oppdaget i Oslo og Kinn kommune. Ifølge Pfizer og BioNTech beskytter vaksinen deres, som ble godkjent for bruk i EU i slutten av desember, sannsynlig vis også mot det muterte viruset.

Etter at den engelske SARS-CoV-2-mutasjonen VOC-202012/01 ble påvist i Nordre Follo kommune, ble det 23. januar 2021 innført restriksjoner i denne kommunen og i ni nabokommuner. Blant annet ble alle arrangementer forbudt unntatt begravelser og bisettelser, og alle butikker unntatt matbutikker, apotek og bensinstasjoner ble stengt. Dagen etter ble det innført restriksjoner også i ytterligere 15 kommuner som grenser til de ti. Restriksjonene var litt mindre strenge enn i de ti kommunene.

Norskutviklet testmetode

Utdypende artikkel: Covid-19-testing

Grafisk fremstilling av testmetode oppfunnet og utviklet ved NTNU (2020)

Allerede våren 2020 måtte norske sykehus begrense testing fordi de ikke hadde god nok tilgang på testutstyr. Over hele landet var det mangel på utstyr for å isolere viruset og virusets arveanlegg, RNA. Leverandørene var i ferd med å gå tomme. Forskere ved NTNU og St. Olavs hospital oppfant og utviklet da på meget kort tid en helt ny metode for å teste folk for koronasmitte. Testen gjør at man kan påvise eventuell smitte raskt og sikkert, og man er ikke avhengig av kommersielle leverandører for anskaffelse av testutstyr. Helsedirektoratet har gitt NTNU i oppdrag å forsyne det norske helsevesenet med covid-19-tester.

Professor Magnar Bjørås ved Institutt for klinisk og molekylær medisin har ledet prosjektet med å utvikle den nye test-metoden, og postdoktor Sulalit Bandyopadhyay ved Institutt for kjemisk prosessteknologi har ledet et team som har arbeidet med selve produksjonen av den nye testen. Testen gjør at flere kan testes og at pasientene får raskere svar. Dette kommer også til nytte i smittearbeidet internasjonalt. Per september 2020 er det skrevet avtaler med Danmarks Tekniske Universitet (DTU) , og APS LABS, et indisk bioteknologiselskap, om å kjøpe en million covid-19-testsett fra NTNU.

Smittereduserende tiltak

For å begrense smitten iverksatte regjeringen og andre offentlige myndigheter den 12. mars de sterkeste og mest inngripende tiltakene noensinne innført i fredstid. Det ble nedlagt forbud mot alle kulturarrangementer, idrettsarrangementer og organisert idrettsaktivitet. Næringsliv og organisasjoner avlyste en rekke arrangementer, blant annet alle gudstjenester i Den norske kirke og andre trossamfunn. Partene i det årlige lønnsoppgjøret ble også enige om å utsette forhandlingene i et halvt år. De første tiltakene fra myndighetenes side ble vedtatt med hjemmel i smittevernloven.

Av smittehensyn vedtok Stortinget å begrense antallet representanter til stede i stortingssalen til 87, som etter Grunnloven § 73 er minimumstallet for å holde møter i Stortinget. Stortinget nedsatte en særskilt komité til å behandle spesielle saker vedrørende konsekvensene av pandemien. The Telegraph beskrev de norske tiltakene som vellykkede når gjaldt å få ned smittetallene, men at dette ble oppnådd med store sosiale og økonomiske kostnader.

I januar 2021 la regjeringen frem et lovforslag om portforbud.

Reiseråd

Informasjonsplakat fra Helsedirektoratet om koronaviruset sars-CoV-2 som forårsaker den farlige og smittsomme luftveisbetennelsen covid-19. Koronavirusutbruddet i 2019–2020 begynte i Wuhan i Kina. Det første smittetilfellet i Norge ble kjent 26. februar 2020.
Smitteverntiltak på jernbanestasjon i Norge

Utenriksdepartementet (UD) frarådet 25. januar 2020 reiser til Hubei-provinsen i Kina, det er der byen Wuhan ligger. 13. februar frarådet UD også reiser som ikke var strengt nødvendige til den kinesiske provinsen Zhejiang. Fra 2. mars anbefalte Folkehelseinstituttet 14 dager karantene for personer i kritiske samfunnsfunksjoner. Fra 3. mars frarådet Folkehelseinstituttet reiser til Iran, Sør-Korea og regionene Lombardia, Veneto, Emilia-Romagna og Piemonte i Italia. Den 11. mars frarådet Folkehelseinstituttet reiser til hele Italia og til Tirol i Østerrike. 13. mars frarådet UD i tillegg reiser til Alsace og Korsika og departementene Oise og Val-d'Oise i Frankrike, til regionene Madrid, Baskerland og La Rioja i Spania, til byene Samnaun og Zermatt i Sveits og til delstatene Nordrhein-Westfalen og Bayern i Tyskland. Fra 14. mars 2020 frarådet Utenriksdepartementet reiser som ikke var er strengt nødvendige til alle land.

Grensekontroll og reiserestriksjoner

Bent Høie, helse- og omsorgsminister

I Norge fikk helsepersonell som jobbet med pasientbehandling fra 12. mars forbud mot å forlate Norge, både på tjenestereiser og privatreiser. Samme dag ble det bestemt at alle som kom fra reiser utenom Sverige og Finland skulle settes i karantene, uavhengig om de hadde symptomer eller ikke, med tilbakevirkende kraft regnet fra 27. februar. Det ble 14. mars 2020 kunngjort at flyplasser og havner ville bli stengt og at det ville bli innført utstrakt grensekontroll. Fra 17. mars gjaldt karantenekravet også reisende fra Sverige og Finland, men dette kravet hadde ikke tilbakevirkende kraft.

I et ekstraordinært statsråd vedtok regjeringen 15. mars av hensyn til folkehelsen å bortvise utlendinger uten oppholdstillatelse i Norge. Forskriften rammet i første rekke turister i Norge. EØS-borgere, som rumenske tiggere og utlendinger med oppholdstillatelse i Norge, ville ikke omfattes av den nye regelen. Det ville heller ikke utlendinger som søker asyl i Norge, eller personer som har et særskilt omsorgsansvar for personer i Norge eller av andre sterke velferdshensyn bør få bli.

Avinor stengte de ni flyplassene Vardø, Berlevåg, Sørkjosen, Stokmarknes, Svolvær, Mo i Rana, Mosjøen, Førde og Sandane. Ferjeselskapene som hadde seilinger mellom Norge og Danmark, stengte de fleste av sine ruter. Også ferjene Oslo–Kiel ble innstilt fra 14. mars.

Fra 18. januar 2021 bestemte Regjeringen seg for innføre obligatorisk testing på grensen for personer som har oppholdt seg i et område med karanteneplikt.

Svalbard

13. mars bestemte SysselmannenSvalbard å sette i verk strenge tiltak for å unngå koronasmitte på øygruppa. Samtlige reisende som ikke var hjemmehørende i Norden ble nektet adgang til Svalbard. 3. september innførte Regjeringen «cruiseforbud» på Svalbard: gjennomføring av reiselivsaktiviteter i form av cruise på Svalbard ble forbudte. Unntakene var dagscruise og cruise som ble startet og avsluttet på Svalbard med fartøy som hadde inntil 30 personer (mannskap og passasjerer) om bord og med overnatting som inngikk som en del av cruiset. Reglene skulle i første omgang vare til 1. november.

Innenlandstrafikk

12. mars oppfordret Helsedirektoratet til å unngå reiser med kollektivtransport så langt det lot seg gjøre. Frekvensen i kollektivtilbudet ble opprettholdt for å sikre færre reisende per avgang. Som en følge falt antall reiser i Oslo med ca. 60–65 % fra kunngjøringen 12. mars, og antall avganger ble redusert med ca. 15 % fra 23. mars.

En del fylker og kommuner innførte karantene for innreisende til disse fylkene og kommunene. For eksempel var det karantene for alle som reiste fra Sør-Norge til de fleste kommuner i Nord-Norge.

«Hytteforbud»

I et ekstraordinært statsråd 15. mars 2020 ble det fastsatt en forskrift om karantene, isolasjon og forbud mot opphold på fritidseiendommer som ikke ligger i bostedskommunen. Mange hyttekommuner oppfordret folk om ikke å oppholde seg på sine hytter. Forbudet mot opphold på fritidseiendommer trådte ikke i kraft umiddelbart, men ble fastsatt i tilfelle folk ikke forlot sine hytter frivillig. Etter at regjeringen hadde innhentet råd fra fylkesmennene, trådte forbudet i kraft 19. mars og var da endret til å gjelde overnatting. Det ble gjort unntak for personer som var i karantene fordi de delte husstand med en person som var bekreftet smittet av sars-CoV-2-viruset. Forbudet gjaldt først til 3. april, men ble den 2. april forlenget til og med 13. april. 13. april ble det forlenget til og med 20. april.

Registrering og testing av innreisende

Nettsted for innreiseregistrering

I desember 2020 besluttet regjeringen at alle som reiser til Norge må registrere seg på forhånd. I januar 2021 ble det lansert et digitalt reiseregister for registrering av innreiser til Norge.

2. januar 2021 ble det også innført påbud om å teste seg for covid-19 for innreisende fra land merket som røde. Testen skulle tas så fort som mulig, helst på flyplassen eller grensestasjonen, og senest ett døgn innen ankomst. Ifølge Erna Solberg ble påbudet begrunnet med økt frykt for spredning av muterte varianter av viruset, samt økt reising fra land med høyere smittenivå etter juleferien. Untak fra påbudet gjalt barn under 12 år, personer i kritiske samfunnsfunksjoner, grensependlere, langtransportsjåfører og diplomater.

Forbud mot virksomhet

Helsedirektoratet anbefalte 11. mars at arrangementer med mer enn 500 deltakere ble avlyst eller utsatt, og anbefalte kommunene å foreta en vurdering av smitterisiko ved arrangementer med mer enn 100 deltakere. Fra 12. mars ble det nedlagt forbud mot alle kulturarrangementer, idrettsarrangementer og organisert idrettsaktivitet, både innendørs og utendørs. Forbudet omfattet også alle virksomheter i serveringsbransjen (med unntak av serveringssteder der det foregår servering av mat, som kantiner og spisesteder som kan legge til rette for at besøkende kan holde minst 1 meters avstand), restauranter, barer, puber og uteliv, alle treningssentre, virksomheter som tilbyr frisørtjenester, hudpleie, massasje og kroppspleie, tatovering og piercing, alle svømmehaller og badeland. Fra 7. mai ble det åpnet for arrangementer med inntil 50 deltagere, med minst én meters avstand mellom deltagerne.

Fra 16. mars til 27. april ble fysioterapeuter, manuellterapeuter, kiropraktorer, psykologer, fotterapeuter og logopeder stengt. Forbudet gjaldt også virksomheter utenfor spesialisthelsetjenesten der det er fysisk personkontakt med mindre enn to meters avstand og med varighet over 15 minutter, som optikere og tannpleiere.

Norges kommuner vedtok en rekke lokale forskrifter for å hindre smittespredning, blant annet forbud mot russefeiring.

Stenging av skoler og barnehager

Udir20002 plakater barnehage korona a3 plakat.pdf

kommune stengte sine fire skoler 9. mars. De neste dagene bestemte flere kommuner å stenge skoler og barnehager, og 12. mars kunngjorde regjeringen at alle skoler, barnehager og andre utdanningsinstitusjoner i landet skulle holdes stengt fra 12. mars klokka 18:00 til og med 26. mars. Den 24. mars ble stengingen forlenget til 13. april (over påske). Regjeringen påla institusjonene å gi omsorg for barn med foreldre med jobber i kritiske samfunnsfunksjoner. Det samme gjaldt for barn med særlige omsorgsbehov som ikke kunne ivaretas når barnehage, skole eller andre dagtilbud var stengt.

Den 7. april kunngjorde regjeringen at barnehager kunne gjenåpnes fra og med 20. april, og barneskoler fra første til fjerde trinn og skolefritidsordningen kunne gjenåpnes fra og med 27. april. Den 15. april lanserte Utdanningsdirektoratet konkrete råd om smittevern i barnehager og den 20. april for skoler. Den 25. mars ble det bestemt at det i 2020 ikke skulle avholdes eksamen i grunnskolen og ikke skulle avholdes skriftlig eksamen på videregående skole.

Den 21. april bestemte regjeringen at alle muntlige, muntlig-praktiske og praktiske eksamener i videregående skole skulle avlyses våren 2020.

Den 7. mai ble det kunngjort at elevene i 5.–10. klasse og videregående skoler ville kunne starte på skolen mandag 11. mai.

Karantene

Personer som kom fra Hubei-provinsen i Kina ble i januar 2020 anbefalt to ukers hjemmekarantene av Helsedirektoratet . Etter hvert som covid-19-sykdommen spredte seg i Europa, ble det anbefalt karantene for folk som kom fra områder med vedvarende eller utbredt smitte. Dette gjaldt først Nord-Italia; 7. mars ble anbefalingen utvidet til å gjelde Italia nord for Roma. Den 8. mars ble området som ble ansett for å ha vedvarende smitte utvidet til å gjelde Tirol i Østerrike. Den 12. mars innførte Helsedirektoratet en forskrift som påbød 14 dagers karantene for alle som hadde vært i utlandet, bortsett fra Sverige og Finland, med tilbakevirkende kraft til 27. februar, uansett om de hadde symptomer eller ikke. Fem dager seinere ble karantenekravet omfattet til å også gjelde folk som kom fra Sverige og Finland. 7. mai ble karantenetiden kortet ned fra 14 til ti dager.

Ifølge smittevernloven kan den enkelte kommune innføre tiltak for å begrense smitte, og minst 124 av landets 356 kommuner innførte egne karanteneregler. Frosta kommune innførte forbud mot å krysse kommunegrensen. Mange kommuner i Nord-Norge satte folk som kom fra fylker sør for Dovre i 14 dagers karantene. Også flere kommuner i Møre og Romsdal hadde egne karanteneregler. Regjeringen og NHO uttrykte seg negativt til at kommunene hadde egne regler, da de mente de sentrale reglene var tilstrekkelige. 29. mars la regjeringen, KS, NHO og LO fram en veileder der de anbefalte den enkelte kommune å ikke ha egne karanteneregler. Mange kommuner nektet likevel å oppheve sine egne restriksjoner.

Fra 15. juni 2020 ble det tillatt å reise inn i Norge uten å gå i karantene fra områder i Norden som var vurdert å ha lav smitteforekomst. Dette gjaldt da hele Danmark og Finland, men bare Gotland i Sverige. Fokehelseinstituttet oppdaterte da kartet over smittevernråd for utenlandsreiser hver fjortende dag eller oftere. Fra 10. juli ble bestemmelsen utvidet til å gjelde hele EU/EØS-området og Sveits. For å regnes som lav smitteforekomst måtte det være færre enn 20 smittede per 100 000 innebyggere og i gjennomsnitt mindre enn 5 % positive prøver de siste to ukene. Slike land ble regnet som grønne land, mens land med mer smitte ble regnet som røde land. Sverige, Danmark og Finland var delt inn i grønne og røde regioner. Fra 15. august ble fargen endret fra grønn til gul for å indikere at det også var en fare forbundet med opphold i disse landene. Karanteneplikten gjaldt ikke for de som kan dokumentere å ha hatt covid-19 de siste seks måneder. Det var fra 22. juni til 31. oktober unntak fra karantenebestemmelsene for utenlandske arbeidstakere fra Schengen- og EØS-området, og de kunne arbeide i det som ellers ville vært karanteneperioden. Etter at det ble påvist mange smittede blant disse ble det også krav om karantene også for arbeidsinnvandrere.

28. desember ble karantenetiden kortet fra ti til syv dager dersom man kunne forelegge to negative tester, den første tatt innen tre dager etter ankomst og den andre tatt tidligst syv døgn etter ankomst. Dersom man ikke tok test nummer to forble karantenetiden ti dager.

Karantenehotell

For å begrense importsmitte innførte regjeringen 5. november 2020 en ordning med karantenehotell som gjaldt fra og med 9. november 2020. Ordningen med karantenehotell innebar ingen endringer om hvem som skulle være i innreisekarantene. Karantenetiden var da 10 døgn etter innreise. Alle som skulle i innreisekarantene måtte gjennomføre karantenen på karantenehotell (dette gjaldt også for norske statsborgere), med tre viktige unntak:

  • De som var bosatt i eller eide bolig i Norge, og som oppholdt seg i boligen eller på annet egnet oppholdssted
  • De som kom til Norge for å utføre arbeid eller oppdrag, og hadde en arbeids- eller oppdragsgiver som sørget for et egnet oppholdssted med enerom i karantenetiden
  • Asylsøkere og overføringsflyktninger (disse hadde egne ordninger)

Bruk av munnbind

Underveis i pandemien har det vært en langvarig nasjonal debatt om påbud av munnbind (medisinsk munnbind eller tøymunnbind), slik flere andre land som USA og Kina hadde innført. I Norge har ikke munnbind vært påbudt på landsbasis, men i august anbefalte helsemyndighetene å bruke munnbind ved økende smitte – i situasjoner der det ikke er mulig å holde tilstrekkelig avstand, som kollektivtrafikken i rushen i store byer.

Den 29. oktober 2020 ble munnbind påbudt på offentlige steder i Oslo. Flere andre kommuner innførte også munnbindpåbud i oktober–november 2020 på offentlige steder der det ikke var mulig å holde en avstand på minimum én meter til andre mennesker. Blant disse var Ullensaker, Lørenskog, Lillestrøm, Bærum, Drammen, Bergen, Alver og Øygarden kommuner. Trondheim kommune innføret munnbindpåbud i desember 2020.

Vaksinering

FHIs «nøkterne» vaksineringsscenario, publisert 29. januar 2021
FHIs «optimistiske» vaksineringsscenario, publisert 3. februar 2021

Utdypende artikkel: Covid-19-vaksiner

Gjennom en egen vaksineavtale mellom Norge og Sverige sikret regjeringen seg et milliontall vaksiner mot korona fordelt på en rekke kandidater fra ulike produsenter, forutsatt at disse blir godkjente for bruk i EU. Avtalen slår fast at Norge får vaksinene gjennom EU via Sverige, som videreselger vaksinene til Norge. I tillegg til de godkjente vaksinene fra Pfizer/BioNTech, Moderna og Oxford/AstraZeneca kan Norge også få vaksiner fra Curevac, Sanofi/GSK og Johnson & Johnson gjennom denne avtalen, forutsatt at disse blir tatt i bruk.

15. november 2020 la FHIs etiske utvalg frem en rapport om anbefalt prioriteringsrekkefølge av befolkningsgrupper under den kommende vaksineringen. I rapporten ble ikke helseperonell anbefalt prioritert for vaksinering, slik helsevesenet vanligvis prioriterer, men risikogruppene i samfunnet. Ifølge rapporten skulle helsepersonell kun prioriteres dersom smittespredningen kom betydelig ut av kontroll, for å hindre en kollaps av helsevesenet og for å påse at sykehus og helseinstanser fortsatt kunne holdes åpne. Rapporten ble derfor av flere sett på som kontroversiell. FHIs prioriteringsliste, publisert 21. desember, var som følgende:

  1. Beboere i sykehjem
  2. Alder 85 år og eldre
  3. Alder 75–84 år
  4. Alder 65–74 år og personer mellom 18 og 64 år med disse sykdommene/tilstandene:
    • organtransplantasjon
    • immunsvikt
    • hematologisk kreftsykdom siste fem år
    • annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift)
    • nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon
    • kroniske nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon
  5. Alder 55–64 år med disse sykdommene/tilstandene:
    • Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon
    • Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer  
    • Diabetes  
    • Kronisk lungesykdom
    • Fedme med kroppsmasseindeks (KMI på ≥ 35 kg/m2 eller høyere)
    • Demens  
    • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)  
    • Hjerneslag  
    • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt i listen over kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.
  6. Alder 45–54 år med de samme sykdommer/tilstander som er listet opp i pkt. 5
  7. Alder 18–44 år med de samme sykdommer/tilstander som er listet opp i pkt. 5
  8. Alder 55–64 år
  9. Alder 45–54 år

30. desember bestemte FHI at et knippe helsepersonell i kritiske posisjoner allikevel skulle prioriteres sammen med sykehjemsbeboere, i første omgang med et antall på 15 000 vaksiner. Ifølge FHI-direktør Camilla Stoltenberg var avgjørelsen et resultat av frykt for økt smitte i ukene etter juleferien, som følge av økt reising og sosial kontakt. I tillegg dukket det opp flere muterte versjoner av viruset i løpet av ferien, både i og utenfor Norge, som også skapte grunn til bekymring.

I FHIs første vaksinestrategi ble vaksinene fordelt likt etter befolkningstallet i hver kommune, men 2. mars 2021 kom FHI med en ny anbefaling om å tildele flere vaksiner til områder med høyt smittetrykk. Regjeringen valgte å følge denne anbefalingen samme dag, og fastslo en omfordeling av 3 % av vaksinene fra omtrent 330 kommuner og bydeler med lavt smittetrykk. Vaksinene fordeles til deler av Oslo, Lørenskog og flere kommuner i Østfoldregionen. Camilla Stoltenberg, direktør i FHI, uttalte at flere vaksiner til Oslo vil kunne senke det nasjonale smittetrykket og føre til færre koronarelaterte sykehusinnleggelser og dødsfall nasjonalt. I tiden før den nye strategien var det uttrykt misnøye rundt vaksinefordelingen fra flere politiske hold, især fra Oslos byrådsleder Raymond Johansen og Bodøs smittevernoverlege Kai Brynjar Hagen. Førstnevnte hadde i lengre tid etterspurt en endring i vaksinestrategien.

Pfizer/BioNTechs BNT162

Utdypende artikkel: Pfizer/BioNTech: BNT162

Som første vaksine i EU ble Pfizer og BioNTechs koronavaksine BNT162 hastegodkjent av EU-kommisjonen mandag 21. desember 2020. Vaksinen var på forhånd blitt godkjent av flere andre land, deriblant USA, Storbritannia og Sveits. Etter planen skal Norge motta 40 000 vaksiner i uka fra og med 28. desember, med et totalantall på 3,6 millioner. Norges første vaksineleveranse ankom Ullevål sykehus for oppbevaring tidlig 26. desember, og de første vaksinene ble fordelt til de syv kommunene Ringsaker, Hamar, Stange, Sarpsborg, Fredrikstad, Hvaler og Oslo. I Norge var det 67 år gamle Svein Andersen ved Ellingsrudhjemmet i Oslo som fikk den første vaksinen, satt av sykepleier Maria Golding den 27. desember.

8. januar ble det kjent at en utvidet avtale mellom EU og Pfizer vil kunne gi Norge 3,6 millioner ytterligere doser, noe som utgjør en dobling av den opprinnelige avtalen. Fordi vaksinen må settes to ganger vil det totale antallet Pfizer-vaksiner være nok til å vaksinere 3,6 millioner nordmenn.

Modernas mRNA-1273

Utdypende artikkel: mRNA-1273

6. januar 2021 ble også Modernas vaksine, mRNA-1273, godkjent for bruk av det europeiske legemiddelbyrået som nummer to i rekken. Gjennom vaksineavtalen mellom Norge og Sverige vil Norge etter planen motta et totalantall på 1,9 millioner doser av vaksinen fra EU, bestående av forsendelser på omtrent 10 000 vaksiner i uka. Sammen med Pfizer og BioNTechs vaksine utgjør dette omtrent 9,1 millioner doser beregnet på Norges befolkning, men fordi begge vaksinene må settes to ganger holder dette til litt over 4,5 millioner innbyggere. I Norge var det 75 år gamle Roger Walter Holland ved Engelsborg ressurssenter som fikk den første dosen av Moderna-vaksinen 15. januar 2021.

Oxford/AstraZenecas AZD1222

Utdypende artikkel: Oxford/AstraZeneca: AZD1222

29. januar 2021 ble AstraZeneca og University of Oxfords vaksine, AZD1222, godkjent for bruk i EU av EMA. Som både Pfizer/BioNTechs og Modernas vaksine må AstraZeneca-vaksinen settes i to doser. Godkjenningen kom midt i en disputt om hvor fort EU skal motta vaksinene; på grunn av problemer med produksjonen uttalte AstraZeneca at de ikke ville kunne levere vaksiner like raskt som forespeilet. Norge, som i utgangspunktet var ment å motta 1,12 millioner doser bare i februar, ligger nå an til å kun få 200 000 doser denne måneden. Etter planen skal Norge få totalt 3,3 millioner doser av denne vaksinen.

I EU er vaksinen godkjent for bruk for alle over 18 år, til tross for spekulasjoner rundt hvorvidt vaksinen har like god effekt på eldre. Resultatene fra fase-3-studiene av vaksinen ga blant annet lite informasjon av vaksinens effekt på personer over 65 år. 4. februar kunngjorde dog FHI at de ikke vil tilby vaksinen til eldre over 65 år på bakgrunn av den manglende dokumentasjonen, og Norge sluttet seg dermed til Frankrike, Sverige og Tyskland, som har tatt samme avgjørelse. FHI vil heller ikke anbefale vaksinen til risikogruppene under 65 år, da Pfizer/BioNTech- og Moderna-vaksinene har høyere effekt. Sveits valgte å avslå søknaden om godkjenning frem til mer dokumentasjon foreligger.

Mobilapplikasjonen Smittestopp

Utdypende artikkel: Smittestopp

16. april lanserte FHI mobilapplikasjonen Smittestopp. Den skulle gi Folkehelseinstituttet opplysninger om hvordan grupper beveger seg i samfunnet, for å måle effekten av tiltakene mot smittespredning, og etter hvert skulle brukerne få et varsel om de hadde vært i nærkontakt med koronasmittede. Programvaren er blitt utsatt for omfattende kritikk, blant annet fordi kildekoden ikke er åpen og fritt tilgjengelig.

I desember 2020 lanserte FHI en ny og forbedret utgave av applikasjonen. Denne versjonen bruker teknologi utviklet av Apple og Google og består av tilfeldige, anonyme id-nøkler som deles mellom mobilenheter i samme blåtannettverk. Applikasjonen lagrer ingen posisjonsdata, i motsetning til den første versjonen. Utifra id-nøklene kan en bruker bli informert dersom hen har vært i kontakt med en annen bruker som i ettertid får påvist koronavirus.

Samfunns- og næringsliv

Arbeidsledighet

Oppsigelser og permisjoner førte til et tidvis svært forhøyet antall arbeidssøkende. Ved utgangen av mars var over 400 000 uten heltidsjobb, mens over 300 000 var registrert som fullstendig arbeidsløse. Dette tilsvarte rundt ti prosent av arbeidsstokken, og var en økning på 235 000. Siden 12. mars, dagen mange av de mest omfattende tiltakene ble innført for å begrense smittespredningen, til og med 6. april, var det kommet inn totalt 355 700 søknader om dagpenger til NAV, hvorav 319 400 gjaldt dagpenger ved permittering. NAVs statistikk for oktober 2020 viste en nedgang i antall arbeidsledige: per 20. oktober 2020 var det 188 900 helt eller delvis arbeidsledige eller -søkende på tiltak, og 100 400 var registrert som helt arbeidsledige.

Styringsrente

12. mars senket Norges Bank styringsrenten fra 1,5 til 1 prosent. Finansdepartementet reduserte samme dag kapitalkravet til bankene ved at kravet til motsyklisk kapitalbuffer ble redusert fra 2,5 prosent til 1,0 prosent. 20. mars senket Norges Bank styringsrenten til 0,25 prosent, og 7. mai til historiske 0 prosent. Det er første gang den norske styringsrenten ble satt så lavt.

Statlig hjelp til næringslivet

Nettsiden kompensasjonsordning.no

16. mars ble samtlige partier på Stortinget enige om en krisepakke for næringslivet:

  • Permitterte skulle få full lønn i 20 dager. Staten tok regningen fra dag 3 til 20.
  • De som har inntekt opp mot 3G, skal få høyere kompensasjon, opp mot 80 prosent.
  • Lærlinger som mistet plassen sin, ville få en inntektssikring på nivå med det de hadde som lærlinger.
  • De som måtte være hjemme med barn, og hadde nådd grensen for omsorgspenger, ville få en dobling av perioden med omsorgsperioden (for de fleste vil det si 20 dager totalt per forelder).
  • Etter 17 dager ville selvstendig næringsdrivende få kompensert opp mot 80 prosent av snittinntekten de siste tre år (opp mot 6G).

Regjeringen satte av 100 milliarder kroner i låne- og garantiordninger, slik at bankene kan finansiere bedrifter som får problemer.

Samtidig ba Stortinget om at landets to private flyplasser som en midlertidig løsning kompenseres for bortfall av luftfartavgifter, samt også om å etablere statlige lånegarantier for alle berørte bransjer. Regjeringen ble også bedt om å etablere statlige lånegarantier for alle berørte bransjer.

19. mars var Stortingets finanskomité enige om andre del av krisepakken til næringslivet. Blant annet ble arbeidsgiveravgiften redusert med fire prosentpoeng i to måneder, noe som utgjør 10 milliarder kroner.

27. mars la regjeringen fram en ny krisepakke, tiltakspakke 3, denne gang med direkte støtte til næringslivet. Støtten er en midlertidig støtteordning til bedrifter med et vesentlig omsetningsfall. Finansminister Jan Tore Sanner anslo kostnaden til 10–20 milliarder kroner i måneden. Krisepakken var kommet i stand i samarbeid med NHO, Virke, Finans Norge og LO og detaljene ble vedtatt i Stortinget 31. mars.

Kultur- og idrettsliv

7. april bestemte regjeringen at frem til 15. juni vil det ikke være mulig å avholde idrett- og kulturarrangementer. 25. april kunngjorde regjeringen at arrangementer for over 500 mennesker vil være forbudt til 1. september.

Fra 15. juni ble det tillatt med arrangementer på inntil 200 personer på arrangementer eller kamper og cuper i breddeidretten for voksne.

Idrett

Helsedirektoratet innførte et forbud mot all organisert idrettsaktivitet og alle idrettsarrangementer fra 12. mars klokken 18:

Kultur

Uteliv

På grunn av en økning i antall smittetilfeller innførte regjeringen et nasjonalt forbud mot åpne serveringssteder med alkohol etter midnatt fra og med 8. august 2020.

Oslo

Oslo hadde hatt et ligende skjenkeforbud tidligere i pandemien; 15. mars måtte hovedstadens serveringssteder stenge allerede klokken 21, og fra 21. mars ble det innført full skjenkestopp. På dette tidspunktet hadde imidlertid 90 prosent av byens skjenkesteder allerede stengt på grunn av restriksjonene. 6. mai åpnet kommunen for skjenking igjen, men utestedene måtte kunne overholde avstandskrav, ha bord- og matservering og stenge for alkoholsalg senest 23.30. Kravet om matservering ble fjernet 1. juni, og Oslo gjeninnførte ordinære skjenketider fra 22. juni, men ble altså innskrenket til midnatt igjen fra 8. august.

Samferdsel

Data Google, Apple og TomTom viser at biltrafikken i Norge som helhet falt med minst 50 % fra 1. oktober til 23. november 2020. I fylkene Innlandet og Vestland var nedgangen nesten 70 %. Antall reisende med kollektivtransport gikk ned med 30 til 40 % i samme periode, og antall kollektivreiser var i november minst 30 % under november 2019. Internettrafikken fra virksomhetene falt med rundt 50 % i 2020. Ifølge Apples tall økte biltrafikken med over 700 % i Nordland og Møre og Romsdal i sommerferien 2020 sammenlignet med 2019.

Nasjonale aktører

Helsevesen

Helsevesenet ble 25. februar satt i beredskap i tilfelle opp mot 25 prosent av befolkningen skulle bli smittet. Regjeringen vedtok 28. februar forskrift for å hindre mangel på medisiner og utstyr, 6. mars kom ny forskrift som la restriksjoner salg og eksport av utstyr og legemidler. Helsepersonell fikk 1. mars anbefalt 14 dager karantene etter reise i land med utbredt smitte. Regjeringen ga 6. mars fullmakter til å rekvirere hoteller og andre bygg for isolering av smittede.

Flere helseforetak og kommuner annonserte i løpet av mars i tradisjonelle og sosiale medier for å etterlyse helsepersonell til å kunne håndtere en langvarig krise. Helsemyndighetene nedsatte nasjonal krisestab for å koordinere håndteringen av utbruddet; krisestaben består av representanter for blant annet Folkehelseinstituttet, helseforetakene og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, i tillegg til Helse- og omsorgsdepartementet.

Det ble tidlig klart at pandemien gjorde at det ble en global mangel på tilstrekkelig smittevernutstyr. Helseforetak gikk derfor til det ukonvensjonelle skritt å invitere til dugnad for å skaffe mer utstyr. Sykehusansatte gikk tidlig ut med at mangelen på tilfredsstillende utstyr gjorde dem redde for å pådra seg smitte. Mangelen på tilstrekkelig smittevernutstyr har vært en konstant utfordring under hele pandemien.

Politi og rettsvesen

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland varsler at brudd av karantenebestemmelsene er alvorlig og en prioritert oppgave for politiet. Riksadvokaten fastsatte i et rundskriv til politiet og påtalemyndigheten 16. mars 2020 retningslinjer vedrørende reaksjoner ved brudd på karanteneregler. Brudd på forbudet mot store ansamlinger og brudd på reglene om stenging av møteplasser vil normalt kunne medføre en bot på 20 000 kroner, subsidiært 15 dager i fengsel. Personer som tar opphold på sine hytteeiendommer i annen kommune kan ilegges en bot på normalt 15 000 kroner, subsidiært fengsel i 10 dager.

Domstoladministrasjonen anbefalte at domstolene reduserte sin virksomhet til kun de mest nødvendige oppgavene hvor en utsettelse av saken ville medføre betydelige negative konsekvenser for opprettholdelse av lov og orden og/eller rettssikkerhet, samt ved fare for liv og helse. Norges Høyesterett utsatte alle muntlige forhandlinger. Kriminalomsorgen stengte alle sine anstalter for besøk til innsatte.

Justis- og beredskapsdepartementet ga Politidirektoratet fullmakt til midlertidig å ansette inntil 400 polititjenestemenn for å styrke bemanningen.

Forsvaret

Forsvaret meldte tidlig i mars at de var parate til å hjelpe sivilsamfunnet, og militærøvelsen Cold Response ble avbrutt og avlyst 11. mars, dagen før selve feltøvelsen skulle starte. Dette ble gjort for å frigjøre personell og kapasiteter.

Da Heimevernet bisto politiet med å sikre grenseoverganger, var det for første gang siden unionsoppløsningen i 1905 at norske soldater voktet grensen mot Sverige.

I januar 2021 ble den den internasjonale militærøvelsen Joint Viking, som skulle starte i mars, avlyst av Regjeringen.

Eksempler på bistander til sivilsamfunnet

  • 15. mars ble Forsvarets rammeavtale med sivile flyselskaper iverksatt for å evakuere personer fra Svalbard til fastlandet.
  • Per 7. april hadde Forsvaret iverksatt 13 bistandsanmodninger fra sivilsamfunnet. 11 av dem pågår fortsatt, mens 2 av dem er avsluttet. Forsvaret har blant annet bidratt med telt til flere sykehus. Disse blir benyttet som en del av akuttmottaket.
  • To personer fra Forsvarets operative hovedkvarter gav liaisonstøtte til Helse Nord i Bodø.

Forsvarets koronatilpasninger

  • Regjeringen fastsatte en midlertidig forskrift for å sikre at Forsvaret kunne forflytte seg uhindret i Norge for å gjennomføre ordre eller oppdrag knyttet til operasjoner, beredskap, krisehåndtering eller styrkeproduksjon.
  • Aprilinntaket av vernepliktige gikk som normalt, med en del tilpasninger som troppevis inndeling i teltleirer på blant annet KNM Harald Haarfagre og Terningmoen. 1 200 rekrutter ble testet for koronavirus, hvorav 99,8 % av testene var negative. To rekrutter testet positivt. Ved Gardens innrykk på Terningmoen i slutten av april ble rundt 300 rekrutter testet. Ingen av disse testet positivt.
  • Per juli 2020 har koronapandemien kostet Forsvaret 196 millioner kroner, der de generelle smitteverntiltakene har stått for den største kostnadsposten.

Heimevernet

2020

14. mars ble Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt 02 mobilisert på Oslo Lufthavn, og 24. mars ble Oslofjord Heimevernsdistrikt 01 mobilisert for å støtte politiet med utvidet grensekontroll. Soldatene ble gitt begrenset politimyndighet. Oppdraget ble avsluttet 7. april.

17. mars ble 300 soldater fra Heimevernet (Heimevernsdistriktene 05, 12, 14, 16 og 17) satt inn ved en rekke grenseoverganger mot Sverige og Finland for å støtte politiet med grensekontroll.

Bistanden fra HV-02 til Oslo Lufthavn ble avsluttet 7. april. 4. mai avsluttet HV 01 sin bistand til politiet med grensekontroll. 5. mai avluttet HV 16 sin bistand på riksgrensen på Bjørnfjell. HV 05 avsluttet sin bistand HV 05 avsluttet sin bistand på 37 grenseoverganger 15. juni.

Utover høsten 2020 valgte flere Heimevernsdistrikt å utsette planlagte øvelser på grunn av høyt smittetrykk i samfunnet.

9. november 2020 ble Heimevernet igjen satt inn til å støtte ved grensen mot Sverige på grunn av regjeringens innstramminger i forbindelse med pandemien. Det er Heimevernsdistrikt 05, 12, 14 og 16 som skal bistå sivile myndigheter.

2021

5. januar 2021 ble HV-17 igjen satt inn for å bistå med grensekontroll mot Finland på forespørsel fra Politiet i Finnmark.

18. januar ble Oslofjord Heimevernsdistrikt 01 satt inn ved grensestasjonen ved Svinesund for å bistå i forbindelse med koronatesting.

Sivilforsvaret

Sivilforsvaret ble mobilisert ved Stavanger lufthavn, Sola, Tromsø lufthavn, Langnes og Tananger IPS fergeterminal i Sola. De bidro med å gi informasjon både til norske statsborgere som må i karantene, og til utenlandske passasjerer.

23. mars var Sivilforsvaret i 24 innsatser i forbindelse med koronavirusepidemien. Sivilforsvaret bisto blant annet med telt, lys og varme i forbindelse med prøvetaking, og med støtte til politi og toll i forbindelse med grensekontroll.

20. april ble Sivilforsvarets mobile renseenheter satt inn i arbeidet med å rense ambulanser ved flere Oslo-sykehus.

6. november ble det meldt at alle øvelser i Vestland fylke ble kansellert ut 2020.

I forbindelse med at Regjeringen innførte nye nasjonale smitteverntiltak 9. november, bisto Sivilforsvaret politiet med grensekontroll på flere norske flyplasser. I den forbindelse har Sivilforsvaret, i den innledende fasen, bistått politiet med grensekontroll på flyplassene på Gardermoen, i Stavanger og Bergen. Sivilforsvaret ivaretar midlertidig den kommunale tilstedeværelsen på karantenehotellene.

2. januar 2021 bisto Sivilforsvaret på Sandefjord lufthavn, Torp i forbindelse med obligatorisk testing reisende som kommer til Norge.

Koronaloven

Utdypende artikkel: Koronaloven

Regjeringen Solberg foreslo 18. mars 2020 en ny fullmaktslov, koronaloven, for å kunne gi forskrifter som skulle kunne utfylle, supplere eller fravike gjeldende lover så langt det er nødvendig for å ivareta lovens formål, nemlig å hindre smittespredning. Loven skulle ha en virketid på seks måneder, og alle forskrifter skulle gis med begrenset virketid. Ved første gangs behandling ble det i Stortinget 21. mars 2020 vedtatt at loven skulle ha én måneds varighet og være begrenset til nærmere bestemte saksområder. Loven ble vedtatt 24. mars 2020, i samsvar med Grunnloven § 76. Den trådte i kraft 27. mars 2020.

EU/EØS

Europakommisjonen innførte 14. mars eksportrestriksjoner på medisinske munnbind og annet beskyttelsesutstyr til land utenfor EU. Den 19. mars gjorde Europakommisjonen det klart at eksportforbudet ikke var ment å gjelde EØS/EFTA-land.

Innen EUs mekanisme for beskyttelse av sivilbefolkningen ble et team av norske og rumenske leger sendt til Milano og Bergamo for å bistå den lokale italienske staben i å bekjempe spredningen i begynnelsen av april 2020.

Bilder

Smittevernråd for utenlandsreiser

Eksterne lenker

Lovgivning og vedtak ifm. koronaviruspandemien

Uses material from the Wikipedia article Norge under koronaviruspandemien, released under the CC BY-SA 3.0 license.