Homo novus (latin for «ny mann»; flertall, homines novi) var et uttrykk under Romerriket for en mann som var den første i sin familie til å oppnå et viktig magistrat, spesielt konsul. Eksempel på slike menn er Cicero og Gaius Marius. Når en mann gikk inn i offentlig liv i en høy posisjon uten sidestykke, ble begrepet novus civis (flertall: novi cives) benyttet.