Nouruz

En kurdisk jente som feirer nouruz i Palangan, (Kamyaran) Kurdistan-provins, Vest-Iran
Et Nowroz-frimerke i Aserbajdsjan
Tradisjonelle klesdrakter under nowruz-feiring i Kasakhstan
Kurdere som feirer nowruz i Sanandaj, Iran
21. mars i Dusjanbe, Tadsjikistan
Nawroz-feiring hos et tyrkisk folkeslag i Kina

Nouruz, nevruz eller newroz er nyttårsmarkeringen i mange kulturer. Den markerer offisielt starten på kalenderåret i aserbajdsjanske, balutsjiske, kurdiske og persiske kulturer.

Det er den viktigste høytiden i zoroastrismen og er en feiring av våren. Det nye året begynner etter denne tradisjonen mellom 20. mars og 22. mars, avhengig av når vårjevndøgn inntreffer. Den iranske kalenderen er en måne/solkalender med opphav i zoroastrismen. I Iran feires nouruz tradisjonelt i 13 dager og er en feiring av våren.

Samfunn som feirer nouroz

Høytiden blir primært feiret i Iran, Kurdistan, Balutsjistan og Aserbajdsjan, mens den i andre land hovedsakelig markeres av deler av befolkningen, blant annet i Albania (av bektasjiene), Mongolia, Nord-Makedonia, India, Armenia, Georgia, Tyrkia, Russland, Kasakhstan, Kosovo, Kirgisistan, Kina, Turkmenistan, Usbekistan, Afghanistan og Tadsjikistan. I tillegg markeres dagen over hele verden av diaspora-befolkning fra denne regionen, slik som parsere, bahaier, kurdere og balutsjiske utvandrere.

Feiringen har sine røtter flere tusen år tilbake til zoroastrismen, og er skrevet inn på UNESCOs liste over Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv.

Nouruz er imidlertid ikke referert til i det lille korpuset av gammelavestiske tekster tilskrevet Zoroaster, og navnet forekommer heller ikke i ny Avesta. Dens tidligste opptreden er i Pahlavi-tekster, som nōg rōz Zana-Minu (nwk rwc, <Av. *navaka- raocah-).

Etymologi

Ordet kommer fra gammelpersisk; nava = ny + rəzaŋh = dag/dagslys («ny dag/dagslys»), og har fremdeles den samme betydningen i moderne persisk (nou = ny og ruz = dag).

Nouruz i Iran

Bakgrunn og betydning

Tradisjonelt ble inngangen til hver årstid markert med en fest. I Iran har man tradisjonelt markert begynnelsen av den varme årstiden som begynnelsen på et nytt år. Dette var en tid som det knyttet seg stor glede og forventning til. Selve nyttårsdagen i Iran tilsvarer noenlunde vårjevndøgn i Norge. Denne dagen tok man ut dyrene på beite. I begynnelsen av den kalde årstiden «mehregan» (solgudinnens fest), tok man inn flokken. Disse to festene var de viktigste høytidene for iranerne.

Nouruz anses gjerne som iranernes viktigste høytid, og feiringen pågår i 13 dager. Det nye året begynner oftest den 20. eller 21. mars (29. esfand, mars-måneden på persisk). I Persia hadde man tidligere kun to årstider; den varme årstiden som varte i syv måneder og den kalde som varte i fem.

Forberedelser

Man brukte i eldre tider 25 dager før nouruz å gjøre i stand tolv stolper av leire, og dyrke frem tolv ulike kornslag og frø – som hvete, havre, hirse, mais, ris, erter, linser, bønner og sesam. Det som vokste best trodde man skulle gi den beste avlingen gjennom året. I nyere tid feires nouruz litt annerledes.

Haftsin-bordet

Dagen før nouruz («nyttårsaften») dekker man det såkalte nyttårsbordet, eller haftsin-bordet. Man legger en duk på et bord eller på de myke persiske gulvteppene. Dette bordet kalles «haftsin», som på persisk betyr «syv ting som begynner på S» (haft = syv + sin = s). På duken plasseres som regel følgende syv ting:

  1. senjed – en type søtlig frukt som minner om dadler og vokser i ørkenen under vanskelige forhold; frukten symboliserer tålmodighet
  2. somaq – et syrlig krydder som ofte brukes i persisk matlaging, som symbol på ønsket om velsmakende måltider også i det kommende året
  3. sabzeh – grønne spirer av hvetekorn, linser eller lignende, som symbol på ønsket om gode avlinger i det kommende året
  4. sib – et rødt eple, som symbol på glede
  5. sonbol – svibeler, som symbol på skjønnhet
  6. sekkeh – mynter (vanligvis rial og toman, men også andre valutaer brukes), som symbol på kampen mot fattigdom
  7. serkeh – eddiksyre, som symbol på livets bevegelse og flyt

Dessuten bør følgende ting også settes frem på duken:

Bildegalleri – haftsin-bord i Iran

Nyttårsfesten

På denne festen bruker man å møtes hos den eldste i familien og spise mat som tradisjonelt knyttes til nouruz-feiringen. Måltidet består av fisk (vanligvis sik) med ris som er blandet med dill, persille, gressløk og fersk hvitløk, slik at risen blir grønnaktig. Når det nærmer seg tiden for det nye året, bruker alle i familien å sitte rundt haftsin-bordet. Noen leser et dikt fra Hafez' diktsamlinger. Det sies at i samme øyeblikk som det nye året begynner, slutter den lille gullfisken i skålen å svømme og blir helt stille. Når det blir nyttår ønsker alle hverandre et «godt nyttår». Senere gir de eldre presanger eller nye penger til de yngre. Det er en vanlig hos iranerne at man skal besøke alle slektninger og venner ved nyttår. I de fem første dagene av nyttårsfesten bruker de eldre i slekten å være hjemme slik at de yngre kan besøke dem. Siden besøker de eldre de yngre. Nyttåret er den tid på året da man treffer også dem man ikke rekker å treffe i løpet av resten av året.

Opptog med en «nowruz-fyrste»

Frem til et stykke inn på 1900-tallet var det en utbredt nowruz-skikk i mange iranske byer og landsbyer å velge en «nowruz-fyrste» som skulle stå i spissen for den lokale nyttårsfeiringen, blant annet ved å lede et karnevalslignende opptog gjennom byen. Skikken har blitt sporet tilbake til førislamske nowruztradisjoner i Iran, og ble også praktisert i visse andre regioner. Nowruz-fyrsten ble på persisk kalt mir-e nowruzi.

Fotnoter

  1. ↑ sorani-kurdisk: جێژنی نەورۆز, Jezhni Newroz
    kurmanji-kurdisk: Cejna Newrozê
    kermanshah-kurdisk: عید نوروز, Eide Noruz
    farsi: جشن نوروز, Jashne Noroz
    sør-aserbajdsjansk: نوروز بایرامی
    balutsji: نو۔رو۔ز

Referanser

  1. ↑ Staff, Al Jazeera. «Nowruz 2025: Traditions, Haft Sin and celebrations of the Persian New Year». Al Jazeera (på engelsk). Besøkt 21. mars 2026.
  2. ↑ JAMnews (31. mars 2016). «How Baku celebrates its main holiday». Jamnews in English (på engelsk). Besøkt 21. mars 2026.
  3. ↑ «Novruz holiday is here». Azernews.Az (på engelsk). 20. mars 2015. Besøkt 21. mars 2026.
  4. ↑ «Newroz 2024: Kurdish New Year celebrations across Turkey to kickstart with Elazığ’s Friday festivities». Medya News (på engelsk). 14. mars 2024. Besøkt 21. mars 2026.
  5. ↑ Ismail, Vareen (11. april 2022). «Newroz: A Symbol Of Kurdish Resistance». Empoword Journalism (på engelsk). Besøkt 21. mars 2026.
  6. ↑ «صحة ديالى توزع معينات لذوي الاحتياجات الخاصة بالتعاون مع منظمة "هاندي كب" الفرنسية » وكالة الانباء العراقية (واع)». وكالة الانباء العراقية (واع) (på arabisk). Besøkt 21. mars 2026.
  7. 1 2 Arlon, Penelope (2004). Folkeslag i verden. Oslo: Damm. ISBN 8249609816.
  8. ↑ Børresen, Beate (1997). Høytider og høytidsfeiring. Oslo: Tano Aschehoug. ISBN 8251835534.
  9. ↑ Berg, Knut Anders (1993). Julen i norsk og utenlandsk tradisjon. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205217688.
  10. ↑ «Nowruz in Kurdistan Region of Iraq: Symbol of Victory over Tyranny, and an Occasion for People to Celebrate and Enjoy Peace | نەتەوە یەکگرتووەکان له‌ عيراق». iraq.un.org (på kurdisk). Besøkt 21. mars 2026.
  11. ↑ «Iraqi Kurdistan Region Showcases Culture on Nowruz - AL-Monitor: The Middle Eastʼs leading independent since 2012». www.al-monitor.com (på engelsk). Besøkt 21. mars 2026.
  12. ↑ Agency, Anadolu (23. mars 2022). «Balti community in Pakistan marks Nowruz». Pakistan Today (på engelsk). Besøkt 21. mars 2026.
  13. ↑ «Nowruz all over the world – Sociedad Española de Iranologia – SEI» (på engelsk). Besøkt 18. mars 2023.
  14. ↑ «Everything you need to know about Nowruz, the New Year for many». Open Asia. 16. mars 2018. Besøkt 18. mars 2023.
  15. ↑ «Navroz Festival Maharashtra | Parsi New Year | IHPL». www.indianholiday.com (på engelsk). Besøkt 18. mars 2023.
  16. ↑ «President Sargsyan: Happy Nowruz to Armenia's Kurds and Iran». Hetq.am (på engelsk). Besøkt 18. mars 2023.
  17. ↑ «In pictures: Nowruz celebrations in Georgia». OC Media (på engelsk). Besøkt 18. mars 2023.
  18. ↑ «Nevruz spring festival uplifts Turkey after 2 years of pandemic». Daily Sabah (på engelsk). 20. mars 2022. Besøkt 18. mars 2023.
  19. ↑ «Russia celebrates Nowruz with dancing and a pilaf festival (PHOTOS)». Russia Beyond (på engelsk). 26. mars 2019. Besøkt 18. mars 2023.
  20. ↑ «Kazakhstan celebrates 25th Nowruz since independence». The Calvert Journal. 16. mars 2016.
  21. ↑ Shams, Alex (21. mars 2018). «How Nowruz is Celebrated Around the World». Ajam Media Collective (på engelsk). Besøkt 18. mars 2023.
  22. ↑ «Kyrgyz celebrate Nowruz without Tajik neighbors | Eurasianet». eurasianet.org (på engelsk). Besøkt 21. mars 2026.
  23. ↑ arZan (1. april 2009). «Nowruz Celebrations in China: Xinjiang Uyghur». Parsi Khabar (på engelsk). Besøkt 18. mars 2023.
  24. ↑ «Novruz around the world in 2026». Office Holidays (på engelsk). Besøkt 21. mars 2026.
  25. ↑ «Nowruz Festival in Turkmenistan». EciEco (på engelsk). Arkivert fra originalen 18. mars 2023. Besøkt 18. mars 2023.
  26. ↑ «Nevruz in Albania in 2022». Office Holidays (på engelsk). Besøkt 11. mars 2022. «Novruz celebrates the Persian New Year, and the beginning of Spring. Novruz means 'New Day'. | In some countries it may have a different spelling and be observed on slightly different dates. The details of these names and dates are shown on the table to the right.»
  27. ↑ «Kurds celebrate new year Newroz across Syrian Kurdistan». Kurd Net - Ekurd.net Daily News (på engelsk). 21. mars 2019. Arkivert fra originalen 28. mars 2021. Besøkt 11. mars 2022.
  28. 1 2 «MIR-E NOWRUZI». Encyclopaedia Iranica (på engelsk). Besøkt 21. mars 2026. «MIR-E NOWRUZI (lit. “The prince of the New Year festivities”) or Padešāh-e nowruz (lit. “The king of the New Year festivities”), the carnivalesque ritual of electing a commoner to rule for a period of one to five days over the country; it belongs to the traditional Nowruz festival (cf. Dehḵodā, “Mir-e nowruzi” s.v. Nowruzi). The custom of the “false emir” or “Nowruz ruler” leading a procession through the city has been traced back to pre-Islamic Nowruz traditions (Gaffari, 1984, p. 363). In western Iran and Kurdistan, as well as in some other regions, which at some stage have come under the influence of Persian culture, the custom survived until the 20th century.»

Se også

Eksterne lenker