«Ocean Traveler» var en borerigg bygget i USA og opprinnelig brukt i Mexicogulfen. I 1966 ble den overført av Esso til de første leteboringene på norsk sokkel i Nordsjøen, etter at nederlenderne hadde gjort Groningen-funnet i 1959. Den første leteboringen på norsk sokkel begynte 19. juli 1966 da «Ocean Traveler» på oppdrag av Esso innledet boring av den første brønnen; den brukte 80 dager på å bore til 3000 meter og det ble da dokumentert at geologien tilsvarte den nederlandske der det ble funnet gass. Plattformen gjorde 16. juli 1966 et begrenset funn i Nordsjøen, i en blokk som langt senere ble funnsted for Balderfeltet.
«Ocean Traveler» fikk store problemer med værforholdene i Nordsjøen som var langt mer værhard enn områdene utenfor sørkysten av USA. Disse erfaringene gjorde at søsterplattformer, særlig norskbygde «Ocean Viking», måtte forsterkes vesentlig i konstruksjonene. 6. november 1966 ble Ocean Traveler pårent av et forsyningsskip, som slo hull i en av pongtongene så vann kom inn i plattformen. Plattformen fikk stor slagside og var nær med å velte, men arbeiderne klarte å stabilisere den ved å pumpe ballastvann inn i de andre pongtongene. Dette regnes som det første alvorlige uhellet i norsk oljebransje.