| Dvergbrillefugl | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Heleia squamifrons (Sharpe, 1892) | |||
| Synonymi | |||
| Oculocincta squamifrons | |||
| Populærnavn | |||
| dvergbrillefugl | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Spurvefugler | ||
| Familie | Brillefuglfamilien | ||
| Slekt | Heleia | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | skogkledde åser og fjell 550–1 000 moh | ||
| Utbredelse: | endemisk for Borneo | ||
Dvergbrillefugl (Heleia squamifrons) er en monotypisk art i brillefuglfamilien (Zosteropidae) og inngår i slekten Heleia, som ellers teller hele 10 arter. Arten er endemisk for Borneo.
Arten ble inntil ganske nylig klassifisert i den monotypiske slekten Oculocincta, men nyere forskning viser at den hører til i slekten Lophozosterops, som Heleia har prioritet framfor.
Dvergbrillefugl er ganske liten og kjønnene nærmest like. Arten blir normalt cirka 9–9,5 cm lang og veier typisk rundt 6,5–7,1 g. Fjærdrakten er olivenbrun på oversiden, men forhodet har fjær med hvit kanttrim. Øyeringen er hvit og smal, strupen grålig, og undersiden gulaktig hvit. Øynene har gråaktig iris. Nebbet er brunlig sort, og de undere ekstremitetene er blekgrå med en grønnlig skjær.
Arten er endemisk for Borneo og trives i skogkledde åser og lavereliggende montan moseskog, som regel i høyder over 800 moh, men høyder omkring 550–1 000 moh regnes som normalt. Arten er imidlertid registrert i høyder opp mot 2 150 moh. Dietten består i hovedsak av små frukter, små hvite og grønne bær, frø, og små insekter. Arten er observert i små flokker på 4–8 individer eller flere, herunder også i blanda flokker med andre arter.
Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020). Norske navn på artene følger Norske navn på verdens fugler og er i henhold til Syvertsen et al, (2020).