| Odd Dahl | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. nov. 1898 Drammen | ||
| Død | 2. juni 1994 Bergen | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, ingeniør, flyger | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden (1952) St. Olavs Orden Æresdoktor ved universitetet i Bergen (1952) | ||
Dahl ble født i Drammen, familien flyttet til Kristiania da han var i tenårene. Han var sønn av forretningsmann Lauritz Dahl (1858-1932) og Olga Sørensen.
Til tross for en begrenset formell utdannelse gjorde Odd Dahl en oppsiktsvekkende internasjonal karriere. Han deltok som flyger på Roald Amundsens Maud-ekspedisjon. I løpet av ekspedisjonen utviklet Dahl seg til en meget kompetent instrumentmaker. Denne kunnskapen brakte han, etter ekspedisjonens avslutning, til en stilling ved Carnegie Institute i Washington D.C. Dahl skal ha bidratt til utviklingen av kjernefysikken i USA og Norge.

I 1936 ble Dahl tilknyttet Christian Michelsens institutt i Bergen hvor han senere bygde tre Van de Graaff-generatorer og en betatron. Odd Dahl deltok sentralt i de innledende internasjonale arbeidsgruppene som førte til opprettelsen av CERN og han og var 1953–1954 leder for den gruppen som planla byggingen av proton-synkrontron-maskinen.
Dahl var også en viktig deltaker i gruppen som utviklet de første norske atomreaktorene på Kjeller og i Halden. På begynnelsen av 1970-tallet var han teknologisk leder for oppbyggingen av rakettoppskytningsbasen på Andøya.