Official Secrets

Official Secrets
	Generell informasjon
Genre	Drama, thriller
Utgivelsesår	2019
Nasjonalitet	USA, Storbritannia
Varighet	112 min.
Språk	Engelsk
	Bak kamera
Regi	Gavin Hood
Manus	Gregory Bernstein, Gavin Hood, Sara Bernstein
Produsent(er)	Ged Doherty, Elizabeth Fowler, Mark Gordon, Melissa Shiyu Zuo
Musikk	Paul Hepker, Mark Kilian
Foto	Florian Hoffmeister
Klipp	Megan Gill
	Foran kamera
Medvirkende	Keira Knightley, Matt Smith, Ralph Fiennes, Matthew Goode, Indira Varma, Conleth Hill, Adam Bakri, Tamsin Greig, Rhys Ifans, Hattie Morahan, Ray Panthaki, Angus Wright, Chris Larkin, Jeremy Northam
	Annen informasjon
Premiere(r)	28. januar 2019 (utgivelsessted: 2019 Sundance Film Festival); 30. august 2019 (utgivelsessted: USA); 18. oktober 2019 (utgivelsessted: Storbritannia); 21. november 2019 (utgivelsessted: Tyskland); 3. januar 2020 (utgivelsessted: Tyrkia);
	Eksterne lenker
	IMDb ; Offisielt nettsted

Official Secrets er en britisk drama-thriller fra 2019 regissert av Gavin Hood. Filmen er basert på historien om Katharine Gun, som avslørte ulovlig spionering utført av amerikanske og britiske etterretningstjenester som planla å utpresse FN-diplomater som hadde i oppgave å stemme over en resolusjon angående invasjonen av Irak i 2003. Hovedrollen spilles av Keira Knightley.

Filmen hadde verdenspremiere på Sundance Film Festival, den 28. januar 2019. Filmen hadde kinopremiere i USA den 30. august 2019, og i Storbritannia 18. oktober 2019.

Official Secrets ble meget godt mottatt av filmanmelderne.

Handling

Tidlig i 2003 arbeider Katharine Gun som analytiker for Government Communications Headquarters. Som en del av jobben oppdager hun et notat som beskriver en felles amerikansk og britisk operasjon for å spionere på diplomater fra en rekke medlemsland i FNs sikkerhetsråd (Kamerun, Chile, Bulgaria og Guinea) i håp om å finne informasjon som de kan presse diplomatene fra disse landene. Dette planla de å bruke for å påvirke Sikkerhetsrådet til å vedta en resolusjon som støtter en invasjon av Irak i 2003. Katharine Gun velger å lekke dette notatet til en venn, og opplysningene havner etter hvert hos The Observer-journalisten Martin Bright.

The Observer sin utenriksredaktør Peter Beaumont lar Martin undersøke historien. For å bekrefte notatets autentisitet. Martin ber sin korrespondent Ed Vulliamy i Washington DC om hjelp til å kontakte notatets forfatter Frank Koza, stabssjef i et amerikanske National Security Agency. Publiseringen av det lekkede notatet i mars 2003 vekker offentlig interesse. Motstandere av at denne informasjonen blir lekket forsøker å diskreditere notatet som en forfalskning. En medarbeider, Nicole Mowbray, hadde utilsiktet forandret teksten fra amerikansk-engelsk til britisk-engelsk med en stavekontroll. Martin Bright klarer imidlertid å fremlegge det originale notatet, som bekrefter dets autentisitet.

Katharines handlinger får snart arbeidsgiverne hennes til å iverksette en intern etterforskning. I et forsøk på å forhindre en invasjon av Irak og beskytte kollegene sine mot mistanke, tilstår Katharine å ha lekket notatet. Hun blir arrestert og varetektsfengslet, før hun blir løslatt mot kausjon. Den britiske regjeringen bestemmer seg for å tiltale Katharine for brudd på loven om offisielle hemmelighold, og gir riksadvokat Ken Macdonald i oppgave å føre påtalemyndigheten.

For å legge ytterligere press på henne forsøker britiske myndigheter å deportere ektemannen Yasar Gun, en tyrkisk kurder. Katharine klarer imidlertid å forhindre deportasjonen ved å fremlegge vigselsattesten deres, som beviser forholdets autentisitet. Strategien til forsvaret får ut på at Katharine Gun handlet av lojalitet til landet sitt, ved å forsøke å forhindre at Storbritannia ble ledet inn i en ulovlig krig. Til tross for oddsen mot dem, nekter Katharine å erkjenne seg skyldig i bytte mot redusert tiltale. Men under rettssaken henlegger statsadvokaten alle anklager mot Katharine. Det blir antyder for retten at de ikke ønsket å tiltale henne fordi dette kunne ha bevist at Tony Blair og hans regjering ledet Storbritannia til invasjonen av Irak i 2003 på falske forutsetninger.