Ofse (av norr. ofsi, som egentlig betyr forfengelighet, lyst til å vekke oppsikt eller overmot, overdrivelse, voldsomhet, overveldende mengde og tyranni, men som også kan bety uvær, storm og brå storflom) er et uttrykk som helst er benyttet i forbindelse med ekstremflom og påfølgende skred. Slike flommer har forekommet i alle Norges fylker, men denne bruken av ofse ser ut til å stamme fra Gudbrandsdalen og har vært kalt et Vågå-uttrykk. Nettopp Vågå har i historisk tid vært hardt rammet av ofser. Utgravninger i Gudbrandsdalen har identifisert 114 flomkatastrofer siden siste istid. De mest kjente ofsene er, i kronologisk rekkefølge:
Også andre landsdeler har vært rammet av lignende flom- og skredkatastrofer, men her ser det ut til at betegnelsen ofse ikke har vært brukt før ganske nylig, f.eks. ved at Storeflaumen i 1743 er kalt Vestlandets storofse.