| Ola Hanssen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1806 | ||
| Død | 6. sep. 1840 | ||
| Beskjeftigelse | Redaktør | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Ole Christopher Hanssen, kjent som Ola Hanssen (født 1806, død 6. september 1840), var en norsk redaktør.
Han var sønn av den tyske kjøpmannen Nicolai Hanssen (død i Trondheim 1834), som kom fra øya Pellworm og hadde slått seg ned i Trondheim. Moren Birgitte Marie Molde (død 1842) var prestedatter fra Stod. I 1827 tok han preliminæreksamen (en variant av examen artium uten latin) og var deretter redaktør for det opposisjonelle bladet Folkevennen i Trondheim fra 1828 til 1830. Dette bladet fikk ingen portonedsettelse av regjeringen og var derfor ute av stand til å holde det gående i lengden.
Siden bodde han en tid i Oppdal, hvor han var aktiv i bygdas sogneselskap og særlig arbeidet for å opprette en sparebank. Senere bodde han i Christiania, hvor han deltok i den politiske opposisjonen. I 1833 var han en av John Neergaards tilhengere, og under stortingsforhandlingene det året holdt han et 17. mai-lag hos Mor Sæther i Pipervika for opposisjonelle stortingsmenn, Henrik Wergeland, Sylvester Sivertson og andre. Han utga senere et skrift om Storthinget i 1833 (1835).
I 1838 ble Hanssen dømt til en pengebot på tre mark i Trondheim byrett for injurier mot Peder Bjørnson, sogneprest i Kvikne og far til Bjørnstjerne Bjørnson. Han var en av flere opposisjonelle skribenter som ble dømt som «tremarksmenn» i denne tiden. Saken gjaldt artikkelen «En egen Sag» i Christiania Intelligentssedler. Han forfalt senere på grunn av drikk og døde ung.