| Olaf Boye | |||
|---|---|---|---|
| Født | Olaf Petrus Boye 19. aug. 1864 Stavanger | ||
| Død | 22. juli 1933 Bærum | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Utdannet ved | Trondhjems Tekniske Læreanstalt | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||







Olaf Petrus Boye (1864–1933) var en norsk arkitekt.
Boye var i 1879–1882 elev ved bygningsteknisk avdeling ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt. Han mottok stipender og dro på studiereiser til Italia, Spania, Frankrike og England.
Fra 1882 var han assistent hos Henrik Thrap-Meyer og var med på utformingen av Victoria terrasse. Fra 1885 til 1891 oppholdt han seg i Buenos Aires, der han arbeidet som arkitekt for Buchiazzo, Butner & Altgelt (1885–87) og Bateman, Parsons & Bateman (1887–91). I 1891 etablerte han egen arkitektpraksis i Kristiania. Fra 1902 var han ansatt i Statens bygningsinspektorat (det senere Statsbygg), og fra 1903 arbeidet han som kommunearkitekt i Bærum. Han var også arkitekt for Postverket fra 1917.
Boye var spesielt aktiv under byggeboomen i 1890-årene og har etterlatt et vell av bygårder i Oslo — ikke minst på vestkanten, der han var den mest aktive arkitekten i området mellom Majorstukrysset og Vestkanttorvet. Leiegårder tegnet av Boye er imidlertid også oppført øst for Akerselva, og han tegnet dessuten industribygg og forsamlingshus. I Bærum tegnet han en rekke skoler. I Buenos Aires bidro Boye til utformingen av det monumentale Palacio de Aguas Corrientes, et palass som skjuler en pumpestasjon for det lokale vann- og avløpsverket.
Stilmessig opererte Boye innenfor historismen og hentet inspirasjon særlig fra renessansen og barokken. Mange av bygårdene har gul tegl, gjerne med blanding av pussede og upussede flater i fasaden.
Boye satt i Bærum kommunestyre 1910–13 og var medlem av bygnings- og reguleringskommisjonen i Bærum fra 1913. Han forfattet dessuten Kortfattet farvelære til brug for haandværkere (1906).
(I Oslo med mindre annet er nevnt)