Olaf Ryes plass (Oslo)

Olaf Ryes plass
Olaf Ryes plass med statuen av Eilert Sundt. Foto: Helge Høifødt.
Basisdata
NavnOlaf Ryes plass (1–12)
LandNorge
StrøkGrünerløkka
BydelGrünerløkka
KommuneOslo
Kommunenr0301
NavnebakgrunnGeneralmajor Olaf Rye
TilstøtendeSofienberggata, Thorvald Meyers gate, Grüners gate, Markveien.


Olaf Ryes plass
59°55′23″N 10°45′33″Ø

Olaf Ryes plass (1–11, 2–22) er en plass på Grünerløkka i Oslo, oppkalt etter den dansk-norske offiseren og idrettsmannen Olaf Rye.

Plassen er 10 dekar stor og avgrenset av Sofienberggata, Thorvald Meyers gate, Grüners gate og Markveien.

Plassen var en åpen løkke til langt ut i 1880-årene. Kommunen kjøpte løkka fra Thorvald Meyer og Carl Johan Michelet for 10 000 kroner i 1864. Etter hvert ble det anlagt en smal gatestump på skrå fra Markveien til Thorvald Meyers gate med holdeplass for hestedrosjer på midten av plassen. I 1892 fikk plassen og monument over Eilert Sundt. Vognmennene ble henvist til hjørnet av plassen ved krysset Markveien–Sofienberggata. Gaten på skrå gjennom Olaf Ryes plass var kjørevei helt fram til siste halvdel av 1930-årene. Fontenen midt på plassen ble satt opp i 1927 og var belyst fra start.

Ved Olaf Ryes plass, i Markveien 35 lå Plasskafeen, dit de to unge motstandsmennene Gregers Gram og Johan Edvard Tallaksen gikk 13. november 1944 for å møte to antatte desertører fra Luftwaffe. I virkeligheten var dette en felle satt opp av Gestapo-offiseren Siegfried Fehmer, og agenten Erik Pedro de Riis Nagel skulle varsle tyskere som ventet på å rykke inn fra en sidegate. Gram ble skutt og drept; Tallaksen ble alvorlig såret og hengte seg i fangenskap på Akershus festning for ikke å røpe sine kontakter.

Bygninger ved plassen

Referanser

  1. ↑ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (O)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
  2. ↑ Grøntregistreringer. Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, 2009. Størrelse: Velg excel-filen Grøntregistrering 14.05.2009 og bydel 2 arealnummer 24 400. Kart: Velg grünerløkka.[død lenke] (besøkt 3. april 2011)
  3. ↑ Dagbladet, 21. april 1927, side 3. Se også Aftenposten 10. juli 1929, side 4.
  4. ↑ Magnus Fossen: «Gregers Gram, motstandshelten som ble lurt i Gestapos dødsfelle», 13. november 2021
  5. ↑ Eirik Veum, Torgeir Lindtvedt Dale: De døde for Norge
  6. ↑ Torgeir Ekerholt Sæveraas: Bokstaven R (s. 82), Pax forlag, Oslo 2023, ISBN 978-82-530-4339-5

Litteratur

Eksterne lenker