| Olav Dyvik | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. sep. 1909 Grimstad | ||
| Død | 9. mai 1944 Trandumskogen Ullensaker | ||
| Beskjeftigelse | Redaktør | ||
| Søsken | Oddvar Dyvik Alv Dyvik Einar Dyvik Kaare Dyvik | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Olav Dyvik (1909–1944) var en norsk redaktør og motstandsmann; han var redaktør i Grømstad-Posten fra 1934. Han ble henrettet i 1944.
Etter den tyske invasjonen i 1940, nektet Olav Dyvik å etterkomme okkupasjonsmaktens redaksjonelle krav til avisen (på forsiden av 17. mai nummeret i 1940 var det blant annet bilde av Kong Haakon VII og bilde av det norske flagget). Avisen ble så innstilt den 19. november 1940.
Fra sommeren 1942 var Dyvik etterretningssjef i XU, den hemmelige militære etteretningsorganisasjonen som sto direkte under Forsvarets Overkommando i London.
Hele Dyvikfamilien var engasjert i motstandsarbeid. Olav Dyvik ble arrestert sammen med fire av sine fem brødre i januar 1943. Han ble dømt til døden og henrettet på Trandumskogen 9. mai 1944. De andre brødrene ble sendt i tyske konsentrasjonsleire. Tre av dem Alv, Einar og Kaare, havnet i KZ Sachsenhausen og ble befridd av greve Folke Bernadotte med de hvite bussene våren 1945. Den fjerde, Oddvar, kom som NN-fange til Natzweiler-Struthof in Vogense, hvor han døde 25. juni 1944.
Minnefondet ble etablert for å hedre arven etter Olav og Oddvar Dyvik, som begge døde under krigen. Oddvar Dyvik, filologistudent, døde som fange i konsentrasjonsleiren Natzweiler i Frankrike. Fondet har siden hatt som formål å støtte initiativer som fremmer demokrati og forsvarsvilje, spesielt blant yngre generasjoner. I tråd med dette formålet har fondet blant annet bidratt med donasjoner til Ukraina og Fritt Ukraina i forbindelse med landets kamp for selvstendighet og demokratiske verdier.
Frem til 1967 stod det et 1700-tallshus i Storgaten 10, som familiens bolig, avisens redaksjon og trykkeri. I 1993 fikk plassen foran Storgaten 10 navnet «Dyviks plass». Det ble også avduket et minnesmerke på plassen. Begrunnelsen for det var at Grømstad-Postens trykkeri hadde vært et senter for den organiserte motstands-bevegelsen i dette området. Dette fremgår også av teksten på minnestøtten.