| Ole Barman | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. sep. 1816 | ||
| Død | 1914 | ||
| Beskjeftigelse | Luthersk prest | ||
| Barn | Ole Gustav Barman | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Ole Barman også kjent som Ole Olsen Barman (født 25. september 1816 i Ål, død 1914) var en norsk prest.
Foreldrene var bonde Ole Olsen Barman og Guri Olsdatter. Han tok teologisk eksamen i 1839. Barman var sogneprest i Haram (1867-1889) og Sunnylven (1861-1867), tidligere hadde han vært lærer i Drammen og Kristiansund. Han var gift med Grethe Elisabeth Mørch (1833-1889). Sønnen Ole Gustav var prest og stortingsmann. Den yngre sønnen Gregorius Elisæus (født 1. oktober 1867) var også prest og blant annet sogneprest i Sulen i Sogn. Gregorius var far til Ole Gregor Liljedahl Barman.
Barman var den første sognepresten i Sunnylven etter at embetet var opprettet. Det var ingen prestegård og Barman leide seg en røykstue med åpent ildsted og ljore i taket. Barman og Sunnylven kan være inspirasjon til Henrik Ibsens Brand. Barman skrev i sine erindringer om møtet med Ibsen på Hellesylt (sentrum i Sunnylven):
Han skrev artikkelserien Forlis av fiskerbaade og Redningsmidler for fiskere i bladet Almuevennen. Erindringene skrev han i en alder av nær 90 år. På J.F. Lampes tid hang det portrett av Barman i Haram kirke.