| Oligomerus | |||
|---|---|---|---|
Oligomerus ptilinoides
| |||
| Nomenklatur | |||
| Oligomerus L. Retdenbacher, 1849 | |||
| Populærnavn | |||
| stripeborebiller dødningeur, veggesmeder, mit | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Bore- og hettebiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 18 | ||
| Habitat | terrestrisk, i død ved | ||
| Utbredelse | holarktis, Afrika | ||
| Inndelt i | |||
Oligomerus er en slekt av små, ofte vedborende biller. Mange borebillearter kan leve av tørt trevirke og kan gjøre stor skade på bygningstømmer, møbler og andre tregjenstander. De er kjent under navn som «dødningeur», «mit» og «tremark».
Små til middelsstore (gjerne 5-7 mm), avlange, sylindriske borebiller. Som oftest brunlige på farge. Antennene er 11-leddete, de tre ytterste leddene er lange, smale og sylindriske, ledd 3-8 er ganske små. Hodet er kort og bredt med ganske store fasettøyne. Pronotum er klokkerfomet, fint punktert og hårete. Dekkvingene er jevnbrede, fint og tett hårete med litt utydelige rader av små punktgroper.
De fleste av borebillene lever utendørs og borer i død ved. De har mikroorganismer som hjelper dem å fordøye veden. En del arter har tilpasset seg å angripe bygningstømmer og møbler, og "markhull" i treverk stammer oftest fra disse billene. De er i stand til å angripe ganske tørt og hardt treverk. Disse artene liker gjerne å ha det varmt og man finner ofte at skadene er konsentrert til varme steder, for eksempel langs varmtvannsrør. Hos noen arter kommuniserer billene ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en hørbar tikking og har gitt opphav til navn som dødningeur og veggesmeder.
Slekten er vidt utbredt i Holarktis, men mangler i Norge, og også i det sørlige Afrika.