Omaha Beach
| Omaha Beach | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: andre verdenskrig | |||||||||
 Into the Jaws of Death: Soldater fra den amerikanske 1. Infanteri Divisjon lander på Omaha Beach. Fotografert av Robert F. Sargent | |||||||||
| |||||||||
| Stridende parter | |||||||||
 USA |  Tyskland | ||||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||||
 Omar N. Bradley Norman Cota Clarence R. Huebner George A. Taylor | Gerd von Rundstedt Erwin Rommel Friedrich Dollmann | ||||||||
| Enheter involvert | |||||||||
| ; V Corps
 Free French Navy | ; LXXXIV Corps
| ||||||||
| Styrker | |||||||||
| 43250 infanteri 2 slagskip 3 kryssere 13 jagere | 7800 infanteri 8 artilleribunkere 35 bunkere 4 artillerikanoner 6 mortere 18 panservernkanoner 45 rakettartilleri 85 MG-stillinger 6 fastmonterte stridsvogntårn | ||||||||
| Tap | |||||||||
| 2500-5000 | 1200 | ||||||||
 | |||||||||
Omaha Beach var kodenavnet for en av de fem hovedlandingsplassene under invasjonen i Normandie 6. juni 1944.
Sektoren var med sin lengde på litt under ti kilometer den største av landgangsområdene, og var tildelt 5. armékorps. To infanteridivisjoner, henholdsvis 1. divisjon, med 16. og 18. regiment, og 29. divisjon med 115. og 116. regiment, skulle angripe hver sin hoveddel av stranden. Målet var å etablere et sammenhengende brohode i området, sikre forbindelse med britiske styrker ved Gold Beach i øst og amerikanske ved Utah Beach i vest, og deretter rykke mot Caen.
De tyske forsvarsverkene ved Omaha var omfattende, med betongstillinger, maskingeværreder og piggtråd. Amerikanske styrker fra 1st og 29th Infantry Division møtte elementer fra den erfarne 352. infanteridivisjon. De amfibiske DD-stridsvognene som skulle gi ildstøtte ble i stor grad satt ut av spill; høy sjø og fralandsvind førte til at 27 av 29 vogner i første bølge sank. På den vestlige sektoren ble stridsvogner satt rett på stranden, men de fleste ble raskt slått ut av tysk artilleri.
Tapene var høye: Om lag 2 000 døde og over 2 000 sårede, mange i løpet av de første timene. Til tross for at en tilbaketrekning ble vurdert, klarte offiserer og soldater å reorganisere, forsere hindringene og etablere et brohode. Ved dagens slutt var rundt 34 000 amerikanske soldater satt i land på Omaha.
Referanser
- ↑ «D-Day: The Beaches.» (PDF). US Department of Defence. Arkivert fra originalen (PDF) 16. desember 2018. Besøkt 15. april 2024. «Omaha was between Sainte-Honorine-des-Pertes and Vierville-surMer, six miles long (largest).»
- ↑ Beevor 2009, s. 90, 103
- ↑ Beevor 2009, s. 92
- ↑ «World War II: D-Day, The Invasion of Normandy». Eisenhower Presidential Library. Besøkt 24. august 2025.
- ↑ «Omaha Beach, Normandy invasion landing area». Encyclopædia Britannica. Besøkt 24. august 2025.
- 1 2 Roberts 2010, s. 459–461
- ↑ «Omaha Beach, Normandy invasion landing area». Encyclopædia Britannica. Besøkt 24. august 2025.
Kilder
På norsk
- Beevor, Antony (2009): D-dagen : slaget om Normandie, Cappelen Damm, ISBN 978-82-02-29706-0
- Beevor, Antony (2012): Den andre verdenskrig, Cappelen Damm, ISBN 978-82-02-32861-0
- Roberts, Andrew (2010): Krigens storm : historien om andre verdenskrig sett med andre øyne, Cappelen Damm, ISBN 978-82-02-27666-9
Eksterne lenker
- Omaha Beach Memorial Arkivert 28. januar 2022 hos Wayback Machine.
- «WW2 Wouldn't End Until 1947 - What If D-Day Had Failed?», fra youtube