Ombud eller ombudsmann er en person eller etat som har som oppgave å beskytte enkeltpersoners eller gruppers interesser og rettigheter gjennom kontroll med forvaltningens virksomhet. Mange ombud arbeider vis-à-vis offentlig myndighetsutøvelse, men noen av ombudene arbeider også med enkeltpersoners rettigheter vis-à-vis andre privatpersoner eller bedrifter.
Ordet er opprinnelig gammelnordisk umboðsmadr, og betegnet en kongelig embetsmann (eller person med fullmakt og oppdrag fra kongen) i vikingtid og middelalder. Ombud av norrønt umboð betyr å gi noen sin fullmakt. Før andre verdenskrig ble betegnelsen i Norge brukt om personer valgt som stortingsrepresentant, kommunestyremedlem og domsmann og da i motsetning til personer som søkt og blitt tilsatt som tjenestemann. Etter krigen ble betegnelsen særlig brukt om embeter eller personer med ansvar for å sikre borgernes retter på forskjellige saksområder.
I sin nåværende betydning er det brukt siden 1809, da den første svenske justisombudsmann ble oppnevnt av Riksdagen. Ombudsmann er et av de nordiske ordene som har gått inn i andre språk, som for eksempel engelsk «ombudsman». I 1964 opprettet New Zealand et verv som ombudsmann og i 1968 fikk Storbritannia en ombudsmann med ansvar for å ha tilsyn med forvaltningen og rapportere til Underhuset. Rollen som «омбуцман» (ombutsman) finnes også i flere andre europeiske land.
