.png)
Onondagafolket (Onöñda'gega') er en indianerstamme som var en av de fem opprinnelige stammer i irokeserføderasjonen (haudenosaunee-konføderasjonen). De er hjemmehørende i Onondaga County i delstaten New York. Dette var midt i irokeserføderasjonens område, noe som gjorde stammen ideell som vertskap for møter mellom de fem stammene.
Onondagaene hadde symbolsk «rådsildens voktere» og vokterne av irokesernes wampum. Denne forrangsstillingen skyldtes ikke først og fremst geografien, men den nøkkelrolle deres overhøvding Atotarho spilte ved opprettelsen av irokeserføderasjonen.
Omkring 1162 inngikk onondagastammen en allianse med fire andre stammer, og dette skulle bli starten på irokeserføderasjonen.. I 1613 begynte onondagastammen å inngå diplomatiske reladjoner med hollenderne og senere andre europeiske kolonimakter. Grunnet den store etterspørsel etter beverpels blant de europeiske handelsfolkene begynte stammen sammen med irokeserføderasjonen å angripe de omkringliggende stammer i en langvarig krig kjent som beverkrigene. Selv om irokeserføderasjonen på sitt høydepunkt kontrollerte områder fra dagens Iowa til Ontario skrumpet deres land på 1700-tallet. Samtidig steg spenninget mellom onondagastammen og immigrantene som bosatte seg i onondagastammens territorier. Diplomaten Canasatego prøvde å dempe spenningene ved Lancaster-traktaten i 1744, men onondagastammen tapte allikevel mer og mer land gjennom årerne både offisielt og uoffisielt.
Da den amerikanske uavhengighetskrig begynte i 1775, erklærte stammen seg nøytral. Stammeområdet ble likevel 21. april 1779 invadert av den kontinentale hær under ledelse av Goose van Schaick, i en militær ekspedisjon kjent som Van Schaick-ekspedisjonen. Dette viste seg å være fatalt for stammen: De ble drevet fra sitt tradisjonelle område, og dette ble nå fullt og helt overtatt av den nye staten USA. De fleste onondagafolk flyktet til Canada, hvor mange stadig bor den dag i dag. En del er flyttet tilbake til et nyere onondagareservat i det gamle hjemlandet.