Objektivitet: Omfattende bruk av weaselwords, nøytraliser teksten slik at den blir i samsvar med Wikipedias krav om objektivitet og nøytralitet. Obs! Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet. |
| Operasjon sommerregn | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
| Tap | |||||||
| 5 soldater drept 38 soldater skadet 1 tatt til fange 2 sivile drept 44 sivile skadet | 277 militante drept 117 sivile drept 6 politimenn drept 2 livvakter drept ~ 1000 skadet | ||||||
Operasjon sommerregn (hebraisk: מבצע גשמי קיץ) er det militære kodenavnet på de israelske militære operasjonene på Gazastripen som begynte 28. juni 2006. Det uttalte målet for aksjonen er å befri korporal Gilad Shalit, som ble kidnappet i et angrep på en israelsk grensepost søndag 25. juni 2006. Det hersker imidlertid en del oppfatninger om at Israel brukte denne hendelsen til iverksette mer langsiktige mål, blant annet å forhindre opprettelsen av en palestinsk stat, samt å svekke Hamas.
Hamas' militære fløy og en relativt ukjent gruppering som kalte seg «Den islamske arme» kom like etter kidnappingen med krav til Israel om at alle palestinske kvinner og mindreårige i israelske fengsler måtte løslates i bytte mot den israelske soldaten. I 2006 satt om lag 9.000 palestinere i israelske fengsler, blant dem 100 kvinner og 300 barn og ungdom under 18 år. I de palestinske områdene var det flere fredelige støtteaksjoner for kravene. Kravene ble avvist av Israels statsminister.
Israel hevdet selv at årsaken bak angrepet var å befri korporal Gilad Shalit, som ble kidnappet i et angrep på en israelsk grensepost noen dager i forveien. Kidnappingen skjedde ved at palestinske militante kom seg gjennom en tunnel inn i Israel. Der angrep de en militærpost og drepte to soldater før de kidnappte Gilad. Minst fem andre israelere ble skadet i angrepet, blant annet av en bombe som ble detonert. I tillegg skal tre palestinere ha blitt skutt og drept av andre soldater ved vaktposten.
NUPI-direktør Sverre Lodgaard mente imidlertid at den bortførte israelske soldaten var et påskudd for de aksjonene som Israel satte i gang. Lodgaard mente at aksjonens egentlige mål var å svekke Hamas-regjeringen samt forhindre etableringen av en selvstendig palestinsk stat. Han mente at dette ble tydeliggjort gjennom arrestasjonene av palestinske ministere og folkevalgte, og angrepet mot statsminister Ismail Haniyehs kontor.
Analytiker og kommentatorer lansert flere forklaringer på Israels aksjoner på Gazastripen. Blant annet ble det påpekt at statsminister Ehud Olmert, som mangler militær erfaring, var nødt vise handlekraft når han var stilt overfor gisselkrisen.
Angrepet på den palestinske kraftstasjonen resulterte i kritikk av Israel. Det ble hevdet at et slikt angrep er i strid med artikkel 48 i tilleggsprotokoll I av 1977 til Genève-konvensjonen om beskyttelse av sivile i krigstid av 1949: «In order to ensure respect for and protection of the civilian population and civilian objects, the Parties to the conflict shall at all times distinguish between the civilian population and combatants and between civilian objects and military objectives and accordingly shall direct their operations only against military objectives.»
President Mahmoud Abbas kalte angrepene mot sivil infrastruktur for en «kollektiv straff og forbrytelser mot menneskeheten».
Angrep på kraftstasjoner og annen infrastruktur er imidlertid ikke noe uvanlig fenomen i moderne krig. Under NATOs krig mot Jugoslavia i 1999 var kraftstasjoner, broer og TV-stasjoner blant de målene som ble angrepet.
|