Operasjon Uranus

Kart over de sovjetiske offensivene Uranus, Mars og Saturn, november 1942 til mars 1943
Østfronten
Barbarossa – Finland – Murmansk – Leningrad – Smolensk 1 – Kyiv 1 – Kharkov 1 – Moskva – Krim og Sevastopol – Rzjev – Kharkov 2 – Blau og Kaukasus – Stalingrad – Velikiye Luki – Kharkov 3 – Kursk – Smolensk 2 – Dnepr – Kyiv  2 – Kamenets-Podolsk – Bagration – Lvov-Sandomierz – Lublin-Best – Warszawa – Romania – Ungarn – Wisła-Oder – Berlin – Praha

Operasjon Uranus (russisk: Операция Уран, Operatsiya Uran), var kodenavnet for den sovjetiske strategiske operasjonen under andre verdenskrig som førte til omringningen av den 6. tyske armé, den 2. og 4. rumenske armé, samt deler av den tyske 4. panserarmé. Operasjonen var en del av slaget om Stalingrad, og hadde til formål å bekjempe de tyske troppene i og rundt Stalingrad. Den sovjetiske offensiven begynte 19. november 1942, og aksemaktenes styrker i Stalingrad ble isolert da omringningen lukket seg 23. november.

Bakgrunn

Kartskisse over de sovjetiske styrkenes fremrykking i operasjon Uranus, november 1942 (større kart).
Situasjonen i desember 1942 (større kart).

Planleggingen av operasjon Uranus begynte i september 1942. Sentralt i planen var at det skulle brukes minimalt med sovjetiske tropper i selve Stalingrad, kun nok til å unngå at Volgas vestbredd gikk tapt. Den sovjetiske fremrykkingen og omringningen fra nordvest og sørøst skulle skje så langt unna selve Stalingrad at tyske avdelinger derfra ikke kunne gripe inn. Samtidig ble det utarbeidet planer for å omringe og bekjempe armégruppe sentrum (tysk: Heeresgruppe Mitte), samt de tyske troppene i Kaukasus. Den røde armé dro fordel av den tyske hærens dårlige vinterforberedelser, at dens tropper i den sørlige delen av Sovjetunionen hadde trengt for langt frem, og de mindre kampdyktige rumenske troppene ble brukt til å bevokte flankene. Den sovjetiske offensivens utgangspunkt ble direkte mot de rumenske troppene, som ikke hadde utstyr til å bekjempe sovjetiske stridsvogner.

I slutten av oktober 1942 hadde tyskerne trengt så langt ned mot Volga at bare et par hundre meter gjenstod. Men da snudde situasjonen med oppstart av Operasjon Uranus. Den tyske hæren trengte å få fløyet inn 700 tonn forsyninger daglig - ammunisjon, drivstoff og mat. På tross av Hermann Görings løfter og garantier kom det bare inn et gjennomsnitt på rundt 40 tonn, og dagsrasjonen ble skåret ned fra 350 gram brød til en halv skive brød.

Offensiven startet fra nordvest, med kraftig artilleribeskytning, den 19. november 1942. De sovjetiske styrkene angrep aksemaktenes svake flanker og omringet raskt Stalingrad. Den 23. november møttes sovjetstyrkene ved Kalatsj-na-Donu, og aksemaktenes styrker var avskåret.

Referanser

  1. ↑ Beevor 2002, s. 204
  2. ↑ Beevor 2002, s. 205
  3. ↑ Beevor 2002, s. 209
  4. ↑ Winchester 2014, s. 171
  5. ↑ Jørn Mikkelsen: «Slaget som endret historien», Bergens Tidende 26. januar 2003
  6. ↑ Beevor 2002, s. 221–222
  7. ↑ Beevor 2002, s. 235–236
  8. ↑ Turner 2013, s. 149–150
  9. ↑ Winchester 2014, s. 179

Kilder

Norsk
Engelsk

Eksterne lenker