| Orchestes | |||
|---|---|---|---|
Orchestes fagi
| |||
| Nomenklatur | |||
| Orchestes Illiger, 1798 | |||
| Synonymi | |||
| Sallus Schrank, 1798, Pedetes Cerutzer, 1799, Trecticus Weise, 1891, Nomizo Morimoto, 1984 | |||
| Populærnavn | |||
| hoppesnutebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Curculionoidea | ||
| Familie | Snutebiller | ||
| Underfamilie | Curculioninae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | ca. 150, 9 i Norge | ||
| Habitat | terrestrisk, på bsuker og trær | ||
| Utbredelse | alle verdensdeler | ||
| Inndelt i | |||
Orchestes er en slekt av små snutebiller med lang, tynn snute. Billene lever på levende planter. De utmerker seg ved at bakbeina er tilpasset å gjøre lange hopp, med tykke, muskuløse lår.
Små, noe flate snutebiller, rødlige til svarte på farge. Snuten er ganske lang, men holdes vanligvis bakoverbøyd slik at den ikke er synlig ovenfra. Fasettøynene er store. Slekten Rhamphus utmerker seg ves at antennene er korte og ikke knebøyde. Pronotm er nokså lite, dekkvingene store og brede. Bakbeina har sterkt fortykkede lår, slanke legger og forholdsvis lange føtter, alt dette tilpasset hopping.
Hos denne slekten minerer larvene i bladene på løvtrær. De voksne billene kan hoppe langt, og finnes gjerne gnagende på bladene.