| Klippespringer | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Oreotragus oreotragus (Zimmermann, 1783) | |||
| Populærnavn | |||
| klippespringer | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Klovdyr | ||
| Familie | Kvegfamilien | ||
| Underfamilie | Antilopinae | ||
| Tribus | Oreotragini (monotypisk) | ||
| Slekt | Oreotragus (monotypisk) | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
| ver 3.1 LC —
Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, berglendt terreng i tilknytning til savanne og fjellformasjoner | ||
| Utbredelse: | Afrika | ||
| | |||
Klippespringer (Oreotragus oreotragus) er eneste art i slekten Oreotragus, en monotypisk slekt som inngår i den monotypiske stammen Oreotragini, som er én av ti stammer i underfamilien Antilopinae i kvegfamilien (Bovidae). Det er beskrevet minst 11 underarter, men status for validiteten av disse er usikker.
Verdens naturvernunion hevder at arten er livskraftig og anslo i 1999 en totalpopulasjonen på cirka 42 000 voksne individer.

Klippespringer er en liten og kompakt antilope. Arten har noe kjønnspreg, i det hunnen veier mer enn hannen, men vekten varierer også mellom underartene. Den ligger normalt mellom 5 og 18 kg, avhengig av underart og kjønn. Den fysisk største av underartene er nominatformen. Den har en kroppslengde på rundt 83 cm og en skulderhøyde på cirka 42–60 cm. Hunnen veier typisk 11–18 kg, hannen 9–12 kg. Halen måler cirka 7–13 cm og hannens horn måler cirka 7,5–9 cm.
Hodet er ganske lite og alle artene har ganske framtredende preorbitale duftkjertler. Bare hannen bærer normalt horn, bortsett fra hos maasaiklippespringer (O. o. schillingsi), der begge kjønn bærer horn. Også hunner av typen etiopiaklippespringer (O. o. saltatrixoides) kan bære korte horn, men bare de fra Bale-regionen. Horna er typisk tynne, rette og spisse, og normalt bredt ansatt på skalletaket.
Arten har en spesiell adapsjon i klauven, som gjør dyra i stand til å gå på klauvspissene. Dette gjør det enklere for dyra å ha fotfeste i berglendt terreng.
Inndelingen følger i hovedsak Bovids of the World.