| Ormetungebregner | |||
|---|---|---|---|
Ormetunge til venstre og marinøkkel til høyre.
| |||
| Nomenklatur | |||
| Ophioglossaceae, Ophioglossales, Ophioglossopsida, Ophioglossophyta | |||
| Populærnavn | |||
| ormetungebregner, ormetungefamilien | |||
| Hører til | |||
| Psilotopsida?, bregneplanter?, karsporeplanter, karplanter, landplanter | |||
| Økologi | |||
| Antall arter | 80 | ||
| Habitat | terrestrisk og epifyttisk | ||
| Utbredelse | spredt over hele verden | ||
| Inndelt i | |||

Ormetungebregner er en plantegruppe som lenge har blitt regnet til bregneplantene. Nye forskning viser at de innenfor den utvide bregneplante-gruppen ser ut til å være i nært slekt med familien Psilotaceae. I Norge er gruppen representert med ormetunge samt seks arter av marinøkler.
Plantene er flerårige, snaue og relativt små, de har en grønn bladplate som er steril, og en sporeaks-del som er gulaktig eller gulgrønn med tykke vegger. Tverrsprekker i sporehusene sørger for at de åpnes og spres etter blomsteringen om sommeren.
Det er om lag 80 arter av ormetunger innen 5 slekter. Inkluderingen av Cheiroglossa er omstridt, mange mener den er en del av ormetungeslekten Ophioglossum. Men de fire øvrige slektene er vanlige å henføre til ormetungefamilien. Slekten Mankyua ble første gang beskrevet fra Korea i 2001.
Forslag om å dele marinøkkelslekten inn i 4 slekter har foreløpig fått lite oppslutning. Noen forskere opererer også med en marinøkkelfamilie (Botrychiaceae), som da inneholder marinøkler Botrychium samt dens underslekter Botrypus, Japanobotrychium og Sceptridium. Dette er ikke anerkjent innen nordisk botanikk, og anerkjennes ikke i nyere studier (Smith et al, 2006).
Taksogrupperingen av ormetungeplantene med basis i familien Ophioglossaceae er nedenfor (med unntak av marinøkkelslektens omdiskuterte underslekter) gjengitt med basis i internasjonal taksonomi (The Angiosperm Phylogeny Group og APG II-systemet) og det nyeste nordiske standardverket. med 5 klasser og 155 familier i Norden.