Orografi er læren om høydeforhold, det topografiske relieffet i fjell, det vi si studiet fjellenes dannelse, struktur og form. Mer generelt omfatter det utbredelsen av høyland og lavland, fjell, daler og sletter. Orografi er en del av geografien og har meteorologisk betydning for ved dens innflytelse på klimaet og nedbøren i en bestemt region. Orografi er således også viktig for planlegging av infrastruktur og bruk av naturressurser. Orografi faller også inn under den bredere disiplinen geomorfologi. Begrepet orografi kommer fra oro-, til gresk oros, «fjell» + -grafi, som er fra gresk graphia, avledet av graphein, «skrive».
I en datamodell er orografi den gjennomsnittlige høyden i et visst område målt i geopotensielle meter. I vær- og klimamodeller definerer orografi den nedre grenseflaten, i tillegg til havoverflaten. Orografi er en middelhøyde innenfor et visst område, og derfor vil høyden til fjell i en datamodell være avhengig av den horisontale oppløsningen til modellen. Jo høyere oppløsning, jo bedre vil orografien følge det virkelige terrenget.
Når bielvene til en elv eller bosetninger langs en elv er listet opp i orografisk rekkefølge så er rekkefølgen fra den høyeste (nær utspringet til elven) til den laveste (nær munningen). Orografisk nedbør dannes når fuktig luft, for eksempel på havet, nærmer seg land og blir presset opp i høyden av fjell og fjellkjeder, og således fører til regn.
