Oscar Hans

Oscar Hans
Født6. feb. 1910Rediger på Wikidata
Volmerange-lès-Boulay
BeskjeftigelseJurist, bøddel Rediger på Wikidata
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1933–)
NasjonalitetTyskland
Medlem avSchutzstaffel

Oscar Hans (født 1910, dødsår ukjent) var en tysk SS-offiser, tilknyttet Sicherheitsdienst (SD). Under andre verdenskrig var han stasjonert i det tysk-okkuperte Norge. Han var ansvarlig for gjennomføringen av henrettelser av både norske og utenlandske krigsfanger, blant annet i Trandumskogen. I rettsoppgjøret etter krigen ble han dømt til døden for krigsforbrytelser, men dommen ble opphevet av Høyesterett, og han ble så deportert til Tyskland. I 1948 ble han dømt til 15 års fengsel av en britisk militærdomstol i Hamburg, og i 1954 ble han løslatt.

Biografi

Han ble født i en landsby i Elsass-Lothringen, som ble avstått til Frankrike etter den første verdenskrig. Hans-familien kom fra Saarland og flyttet tilbake dit. Oscar Hans var statsborger i Saargebiet før gjenforeningen med Tyskland.

Mellom 1929 og 1933 studerte han forvaltningsrett ved Johann Wolfgang Goethe-Universität i Frankfurt am Main. I 1933 ble han medlem av SS, og i 1934 ble han med i SD-Hauptamt. I 1939 ble han overført til SD-hovedkvarteret i Berlin, og fra 25. april 1940 fra RSHA I til Norge, BdS Oslo/Leiter I, der han var frem til mai 1945. Han nådde graden Hauptsturmführer i SS.

25. mai 1945 ble han arrestert i en tysk leir i Lyngdal. Han ble tiltalt for krigsforbrytelser i Eidsivating lagmannsrett i januar 1947 og i Høyesterett i august 1947. Ifølge tiltalen var tiltalte medlem av SS, og ansatt fra 25. april 1940 og framover i avsnitt 1 av Sipo i Oslo. Fra begynnelsen av 1941 var han også leder for Sonderkommando («særkommando»). I den egenskap hadde han ansvar for gjennomføringen av dødsdommer vedtatt av SS- und Polizeigericht IX «Nord», Oslo («SS- og politiretten Nord i Oslo»), det tyske Standesgericht og Feldgericht. Som leder av Sonderkommando var han kommandant for eksekusjonspelotongen ved henrettelsen av minst 312 nordmenn, hvorav 68 ble henrettet uten forutgående rettssak. Den første henrettelsen var Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm 10. september 1941.

I 1945 satt Hans i nabocellen til Vidkun Quisling. Hans virket skremmende på det norske personalet og var den eneste av de tyske fangene som ikke viste noen menneskelig side. Da han fikk byller under armene, besluttet den norske legen at denne pasienten ikke fortjente bedøvelse, og stakk kniven rett i byllene da han skar dem vekk.

I januar 1947 ble Oscar Hans dømt til døden av Eidsivating lagmannsrett (under dissens fra to fagdommere). Lagmannsrettens flertall la til grunn at krigens folkerett forbød en okkupasjonsmakt å avrette okkuperte lands innbyggere uten lovlig dom. Hans’ forsvar var at en bøddel kun handlet på ordre og måtte anta at ordrene var lovlige. I august 1947 ble dommen opphevet av Høyesterett, som fant domsgrunnene mangelfulle og uklare, og dermed utilstrekkelig for å kunne dømme Hans for forsettlig drap, og det ble ikke reist ny sak i Norge. Hans ble deportert til Tyskland den 10. desember 1947. I 1948 ble han dømt til 15 års fengsel av en britisk militærdomstol i Hamburg for å ha avrettet seks britiske soldater i Norge. Hans ble løslatt i april 1954.

Referanser

  1. ↑ Aunaas, Petter og Leraand, Dag (1. september 2023). «Sjefsbøddel Oskar Hans». trandum.no – Stiftelsen Trandum. Besøkt 1. januar 2026.
  2. 1 2 Nøkleby, Berit (1996). Skutt blir den-: tysk bruk av dødsstraff i Norge 1940-1945. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205221731.
  3. 1 2 3 4 5 Omtale av rettsprosessen mot Oscar Hans i St.meld. nr. 17 (1962–1963): Om landssvikoppgjøret. Innstilling fra landssvikutvalget av 1955, avgitt til Justis- og politidepartementet 11. januar 1962, s. 266–267.
  4. ↑ Bundesarchiv, NS 7, "SS- und Polizeigerichtsbarkeit".
  5. 1 2 Trial of Hauptsturmführer Oscar Hans Arkivert 28. juli 2012 hos Wayback Machine., Law Reports of Trials of War Criminals.
  6. ↑ Norsk krigsleksikon 1940-45. [Oslo]: Cappelen. 1995. ISBN 8202141389.
  7. ↑ Lars Petter Fosdahl: «Quislings siste dager», Vi Menn 1995, sno.no
  8. ↑ Midtbø, John (27. august 1998). «Sjefbøddel gikk fri». VG: 20.
  9. ↑ Olsen, Einar (17. mars 1988). «Da Norge brukte bøddel». NTB.
  10. 1 2 Skarsem, Øyvind og Flyum Ola: Rinnanjævel, side 48, Aschehoug 2011, ISBN 978-82-03-29319-1.
  11. ↑ Bohn, Robert (red.), Deutschland, Europa und der Norden. HMRG, Beihefte, vol. 6, Stuttgart 1993, side 121, fotnote 48.

Kilder