Otniel (hebraisk: עָתְנִיאֵל בֶּן קְנַז, moderne hebraisk Otni'el Ben Kenaz; «Guds løve») var ifølge Bibelen den første av dommerne etter Josva. Han var nevø av Kaleb og ble også gift med Kalebs datter. Otniel kjempet mot Kusjan-Risjatajim, som omtales som konge i Mesopotamia.
Otniel var i slekt med Kaleb da hans far var Kenas, den yngre broren til Kaleb. Talmud argumenterer også for at Otniel var Kalebs bror. Da Kaleb lovte sin datter Aksa til den som erobret landet Debir. er det Otniel tar utfordringen, og ble således Kalebs svigersønn.
Rundt tretti år etter at Josva var død ble israelittene underkastet Kusjan-Rishathaim, konge av Mesopotamia, etter sigende på grunn av at de hadde syndet. Kongen av Mesopotamia undertrykte dem i åtte år til de skrek ut til Gud. Otniel ble løftet opp for å være deres budbringer. Han var nevø av Kaleb, og Otniel er den eneste dommeren som er nevnt tilknyttet Judas stamme. Under Otniel varte freden i førti år.
Etter disse førti årene ble Israel underkastet Eglon, en konge av Moab, igjen for at israelittene ikke hadde oppført seg så bra som de burde, ifølge Bibelen: «de hadde gjort det som var Herren imot». Denne gangen var de underkastet i atten år.