| Otto Meißner | |||
|---|---|---|---|
| Født | Otto Lebrecht Eduard Meissner 13. mars 1880 Bischwiller | ||
| Død | 27. mai 1953 München | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist, diplomat, statssekretær | ||
| Utdannet ved | Université de Strasbourg | ||
| Barn | Hans-Otto Meissner | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1937–) | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Alte Straßburger Burschenschaft Germania | ||
| Utmerkelser | NSDAPs partimerke i gull Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Storkors av Ordenen for offentlig utdanning Jernkorset 1. klasse av Den hellige skatts orden (1937) | ||


Otto Meißner (født 13. mars 1880 i Bischweiler i Elsass i Keiserdømmet Tyskland, død 27. mai 1953 i München i Vest-Tyskland) var en tysk jurist, embedsmann og partiløs politiker fra Elsass/Alsace.
Han var under hele Weimarrepublikken statssekretær og leder for rikspresidentens kontor, og fortsatte som leder for presidialkanselliet også i perioden med nasjonalsosialistisk styre, fra 1937 med rang som en føderal minister. Under Weimarrepublikken var han en av Tysklands mektigste politikere, spesielt som medlem av Paul von Hindenburgs kamarilja.
Etter den nasjonalsosialistiske maktovertagelsen i 1933 bad han om avskjed, men det ble ikke innvilget. Han mistet likevel sin faktiske innflytelse, og ivaretok etter Hindenburgs død bare representative og protokollære oppgaver. Meissner bodde i årene 1919-1939 i presidentpalasset med sin familie, og øvet utvilsomt stor innflytelse på presidenten, særlig Hindenburg. Hans sønn er forfatteren Hans-Otto Meissner.