Politisk løpebane og senere liv
I NSDAP var han med på å bygge opp en radikal, proletarisk fløy sammen med sin eldre bror, Gregor Strasser, og den unge Joseph Goebbels. Otto Strasser bekjente seg til de 25 punktene i NSDAPs opprinnelige partiprogram, og la vekt på det sosialistiske innholdet i disse. Han kom således på kollisjonskurs med Adolf Hitler.
I 1926 ble Otto Strasser redaktør for Berliner Arbeiterzeitung. Han var også leder for Kampfverlag og propagandasjef i den nordtyske delen av NSDAP. Disse stillingene dannet en sterk maktbase for hans anti-kapitalistiske propaganda. Oppgjøret med Hitler var uunngåelig, og 4. juli 1930 ble Otto Strasser ekskludert fra NSDAP. Han dannet da Unionen av revolusjonære nasjonalsosialister, bedre kjent som Die Schwarze Front. Selv om Strasser hevdet at Die Schwarze Front hadde over 10 000 medlemmer, var organisasjonens anti-hitlerske propaganda uten virkning.
Otto Strasser og noen av hans tilhengere gikk i eksil da Hitler kom til makten. De reiste først til Østerrike, deretter Praha hvor de gav ut avisen Die Deutsche Revolution. I den kritiserte de Hitlers nye diktatur, men fortsatte å propagandere for nasjonalsosialismen. Otto Strassers versjon av nasjonalsosialismen var like rasistisk og antisemittisk som Hitlers.
Etter hvert som den annen verdenskrig utviklet seg, dro Otto Strasser videre til Sveits og senere til Canada. Han fortsatte å publisere bøker og artikler der han propaganderte for sin versjon av nasjonalsosialismen. Etter hvert bekjente han seg til det han kalte solidarisme, og som han definerte som en tredje vei mellom kapitalisme og kommunisme.
Etter at Otto Strasser fikk tilbake sitt tyske statsborgerskap dro han til Vest-Tyskland på 1950-tallet, hvor han forsøkte å vinne tilhengere for sitt syn. Det lyktes i liten grad. På mange måter fremstod han som en mann som intet hadde lært, og han fortsatte å spre demagogiske, antisemittiske hatytringer i sine journalistiske publikasjoner.
