Otto Winzer

Otto Winzer
Født3. apr. 1902Rediger på Wikidata
Lübars
Død3. mars 1975Rediger på Wikidata (72 år)
Øst-Berlin
BeskjeftigelsePolitiker, motstandskjemper, manusforfatter Rediger på Wikidata
Embete
  • Minister for Foreign Affairs (German Democratic Republic) (1965–1975)
  • medlem av DDRs Volkskammer (1950–1975)
  • medlem av Berlins byparlament (1946–1949) Rediger på Wikidata
PartiSozialistische Einheitspartei Deutschlands (1946–)
Kommunistische Partei Deutschlands (1925–)
Østerrikes kommunistiske parti
Sovjetunionens kommunistiske parti
NasjonalitetØst-Tyskland
GravlagtGedenkstätte der Sozialisten, Zentralfriedhof Friedrichsfelde
Medlem av
Utmerkelser
8 oppføringer
Karl Marx-ordenen
Stern der Völkerfreundschaft (1975)
Oktoberrevolusjonsordenen
Fedrelandets fortjenstorden
Stern der Völkerfreundschaft
Patriotic Order of Merit (honor clasp)
Grand Star of People's Friendship
Star of People's Friendship in Gold
Otto Winzer på Commons

Otto Max Winzer (født 3. april 1902 i Lübars i Reinickendorf i Berlin, død 3. mars 1975, også det i Berlin) var en tysk politiker (Sozialistische Einheitspartei Deutschlands). Han var fra juni 1965 til januar 1975 utenriksminister i DDR, det vil si leder av Ministerium für auswärtige Angelegenheiten.

Liv og virke

Otto Winzer ble født som arbeidersønn i bydelen Reinickendorf i Berlin. Han gikk fra 1916 til 1922 i lære i grafiske fag. I 1919 gikk han inn i Freie Sozialistische Jugend (FSJ), og ett år senere i det kommunistiske Jugendverband (KJVD). Han ble i denne perioden også medlem av KPD. Fra 1933 arbeidet han i den kommunistiske presse som setter og redaktør.

Winzer arbeidet i periode 1933-35 illegalt for KPD. Han reiste deretter til utlandet, først til Tsjekkoslovakia og deretter Frankrike og Nederland, og til slutt til Sovjetunionen.

Etter den andre verdenskrigen reiste han tilbake til Tyskland som medlem av Ulbricht-gruppen, og deltok 11. juni 1945 ved grunnleggelsen av KPD.

Winzer arbeidet i de følgende årene blant annet som stedfortredende redaktør av Neues Deutschland, og var personlig assistent for president Wilhelm Pieck. Han var fra 1949 til 1956 statssekretær ved presidentens kontor, og fra 1950 medlem av Folkekammeret. Winzer gikk i 1959 inn i ledelsen av utenriksdepartementet, og avsluttet sin karriere som utenriksminister fra 1965 til 1975.

Publikasjoner

Referanser

  1. 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000007347, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id winzer-otto, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 filmportal.de, Filmportal-ID 8eac3901083e40deb49e03e484c5fbf6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. 1 2 3 4 Biografisches Handbuch der Berliner Stadtverordneten und Abgeordneten 1946-1963, side(r) 279[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Biografisches Handbuch der Berliner Stadtverordneten und Abgeordneten 1946-1963, side(r) 280[Hentet fra Wikidata]
  8. 1 2 3 Helmut Müller-Enbergs og Bernd-Rainer Barth (Oktober 2009). «Otto Winzer». Wer war wer in der DDR?. Besøkt 29. april 2016.
  9. 1 2 3 Ravensburg, Munzinger-Archiv GmbH,. «Otto Winzer - Munzinger Biographie». www.munzinger.de. Besøkt 30. april 2016.

Eksterne lenker