| Otto I av Hellas | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Otto Friedrich Ludwig von Bayern 1. juni 1815  Mirabell Palace | ||
| Død | 26. juli 1867 (52 år) Bamberg | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, monark | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle(r) | Amalie von Oldenburg (1836–ukjent) | ||
| Partner(e) | Jane Digby Fotini Mauromixali | ||
| Far | Ludwig I av Bayern | ||
| Mor | Therese av Bayern | ||
| Søsken | 7 oppføringer
Mathilde Karoline von Bayern (søster)
Adelgunde Auguste von Bayern Hildegard Luise von Bayern Alexandra Amalie av Bayern Luitpold av Bayern Maximilian II av Bayern Adalbert von Bayern | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Bayern Kongeriket Hellas | ||
| Gravlagt | Theatinerkirche | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Ridder av Det gyldne skinns orden
Andreasordenen Frelserens orden Sankt Stefans orden Storkors av Den nederlandske løves orden (1843) Ridder av Elefantordenen (1846) | ||
| Signatur | |||
 | |||
Otto I av Hellas (gresk: Ὄθων, Βασιλεὺς τῆς Ἑλλάδος, født 1. juni 1815 i Salzburg, død 1867 i Bamberg) var konge av Hellas 1832–62.
Den greske nasjonalforsamlingen valgte i august 1832 den liberale bayerske prinsen Otto av Wittelsbach, sønn av Ludwig I av Bayern, til konge.
Et opprør i 1843 tvang ham til å kalle sammen nasjonalforsamlingen, og i 1844 gav han landet en grunnlov som etablerer et representasjonsystem med to kamre; senatet og deputertkammeret. Fra Bayern hadde kong Otto med seg folk som bosatte seg i landsbyer rundt Athen. Under andre verdenskrig ble deres etterkommere hentet hjem som folketyskere og som SS ønsket omplassert til nye tyske kolonier. De fikk plass i en leir i Passau, enda de ønsket seg hjem til Hellas.
Gjennom hele sin tid som konge sto Otto overfor politiske utfordringer angående Hellas’ finansielle svakhet og myndighetenes rolle i kirkens anliggender. Hellas’ politikk var basert på landets tilknytning til de tre stormaktene Storbritannia, Frankrike og Russland, og Ottos evner og dyktighet til å skaffe seg støtte fra stormaktene var nøkkelen til hans grep om makten i Hellas. For å styrke egen posisjon forsøkte Otto å spille interessene til stormaktene opp mot hverandre uten å forverre situasjonen. Da Hellas ble blokkert av den britiske marine i 1850 og på nytt i 1853 for å forhindre at Hellas angrep Det osmanske rike under Krimkrigen, ble Ottos posisjon blant grekerne langt dårligere. Som et resultat var det et forsøk på å myrde dronningen og til sist den 13. februar 1862 brøt et nytt opprør ut, en militærrevolt som førte til at kongen ble avsatt 23. oktober 1862. Han døde i landflyktighet i Bayern i 1867.
I 1863 valgte den Greske Nasjonalforsamlingen den 17-årige prins Vilhelm av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg til ny konge under navnet Georg I.