Overordentlige storting var mellom 1814 og 1990 ekstraordinære samlinger av det norske Stortinget som blei innkalt når tinget ordinært var oppløst.
Tidligere praksis etter Grunnloven var at kongen åpnet såkalte ordinære (ordentlige) storting om høsten og så oppløste tinget på våren. Om det da var behov for å samle stortingsrepresentantene til møte i sommerperioden, ble det innkalt ekstraordinært (overordentlig) storting. Etter hvert blei det vanlig å utsette den formelle oppløsningsseremonien til en dag eller to før påfølgende åpningsseremoni. Dermed var det ikke behov for overordentlige samlinger. Fra 1990 tok en konsekvensen av dette og avvikla oppløsningsseremonien. Et storting er nå formelt samla fram til det neste åpnes av kongen.
Mens Stortingets første ordentlige samling var i 1815, var det første overordentlige storting allerede i 1814 – for å behandle spørsmål knytta til inngåelse av unionen med Sverige. Seinere var det seks overordentlige samlinger på 1800-tallet og to på 1900-tallet.