soleksponerte, tørre varme steder med blomster, ved kompost og lignende. Noen arter har larvestadiet i vann.
Utbredelse
alle verdensdeler
Inndelt i
Oxycera er en slekt av våpenfluer. Det er funnet én art i Norge. I verden er det ca. 95 arter.
Utseende
Odontomyia er middelsstore, avlange, svarte våpenfluer, gjerne med gule tegninger. Thorax er stor og bred, litt flat. Scutellum har noen skarpe pigger langs kanten. Vingene er glassklare eller litt røykfargede med markerte årer over hele vingeflaten, men sterkere ved forkanten. Bakkroppen er gjerne forholdsvis bred, oval. Navnet "våpenfluer" spiller gjerne på at bakkroppen hos disse artene kan minne om et våpenskjold. Disse artene minner overflatisk om blomsterfluer (Syrphidae).
Levevis
Våpenfluer flyr på varme solfylte dager, fra juni til september. Gjerne nær vann, på soleksponerte, tørre varme steder med blomster, ved kompost og lignende. Ofte kryper de rundt i vegetasjonen, framfor å fly. Mange arter tiltrekkes skjermplanter, de voksne lever av pollen og nektar.
Disse artene har stort sett larver som utvikler seg i ferskvann.
Utbredelse
Slekten ser ut til å forekomme i alle verdensdeler bortsett fra Australia.
Underfamilien Stratiomyinae Latreille, 1802 – Voksne: Bakkroppen har 5 synlige ledd, lange utvekster (torner) langs ytterkanten på scutelleum'et og tredje antenneledd er tynt, spist framoverrettet (ténformet). Larvene er akvatiske.
12Brunetti, E. (1920). Diptera. Brachycera. In: [Shipley, A.E., ed.], Fauna of British India including Ceylon and Burma. 1. London: Taylor & Francis. s.ix + 401 pp., 4 pls.
123Malloch, J.R. (1917). «A preliminary classification of Diptera, exclusive of Pupipara, based upon larval and pupal characters, with keys to imagines in certain families. Part I.». Bulletin of the Illinois State Laboratory of Natural History. 12 (3): vi + 161–409. doi:10.21900/j.inhs.v12.352.
123456789Loew, Hermann (1873). Systematische Beschreibung der bekannten europäische n zweiflugeligen Insecten.Von Johann Wilhelm Meigen. Zehnter Theil oder vierter Supplementband. Beschreibung europaischer Dipteren. Dritter Band.. Halle: H. W. Schmidt. s.vii + 320.
↑Wang, L.H.; Li, Z.; Yang, D. (2010). «One new species of Oxycera from Guizhou, China (Diptera, Stratiomyidae)». Acta Zootaxonomica Sinica. 35 (1): 84–85.
↑Zhang, T.T.; Li, Z.; Yang (2010). «Notes of species of Oxycera Meigen from China with description of a new species (Diptera: Stratiomyidae)». Aquatic Insects. 32 (1): 29–34. Bibcode:2010AqIns..32...29Z. doi:10.1080/01650420903113752.
↑Loew, H. (1845). «Dipterologische Beiträge». [ErsterTheil.] [Zu der] offentlichen Prufung der Schuler der KoniglichenFriedrich-Wilhelms- Gymnasium, Posen: 50 + [2] pp., 1 pl.
↑Kertész, Kálmán (1923). «Vorarbeiten zur einer Monographie der Notacanthen. XLV--L.». Ann. Mus. Natl. Hung.. 18: 85–129.
↑Lindner, E. (1975). «On some Stratiomyidae (Diptera) from the Near East». Israel Journal of Entomology. 10: 41–49.
↑Szilády, Z. (1932). Dornfliegen oder Notacantha. Pp. 1-39. In Dahl, F. (ed.), Die Tierwelt Deutschlands und der angrenzenden Meersteile nach ihren Merkmalen und nach ihrer Lebenweise. 26 Theil. Zweiflugler oder Diptera. V: Notacantha-Rhagionidae-Tabanidae-Therebvidae-Omphralida-Asilidae. Jena: Gustav Fischer. s.[2]+204+[4].
↑Frey, R. (1936). «Die Dipterenfauna der Kanarischen Inseln und ihre Probleme». Commentat. Biol. Soc. Sci. Fenn.. 6: 1–237.
↑Loew, Hermann (1869). Beschreibung europaischer Dipteren. Systematische Beschreibung der bekannten europaischen zweiflugeligen Insecten, von Johann Wilhelm Meigen. Vol. 1: Achter Theil oder zweiter Supplementband. Halle: H. W. Schmidt. s.xvi + 310 + [2].
12Yang, Z.; Wei, L.; Yang, M. (2009). «Two new species of Oxycera and description of the female of O. signata Brunetti from China (Diptera, Stratiomyidae)». Zootaxa. 2299: 19–28. doi:10.11646/zootaxa.2299.1.2.
↑Curtis, J. (1833). British entomology. 10. London: Privately published. s.438–441.
↑Fabricius, J.C. (1794). Entomologia systematica emendata et aucta. Vol. 4. Hafniae [=Copenhagen]: C. G. Proft. s.[6] + 472 + [5] pp.
12Olivier, G.A. (1811). Insectes [(i.e., Arthropoda) Pt. 5]. Vol. 8, Encyclopedie methodique.. Paris: Histoire naturelle. s.361–722.
↑Lindner, E. (1966). «Stratiomyiiden aus dem Kongo im Musee Royal de l'Afrique centrale in Tervuren, mit einer Bestimmungstabelle der Unterfamile der afrikanischen Pachygasterinae». Revue de Zoologie et de Botanique Africaines. 73: 351–384.
↑Loew, H. (1870). Diptera. Pp. 211-212. In Heyden, L. von; Entomologische Reise nach dem sudlichen Spanien der Sierra Guadarrama und Sierra Morena, Portugal und den Cantabrischen Gebirge. Mit Beschreibung der neuen Arten. Berl. Ent. Z.. Berlin: Beiheft. s.[1]+218 pp.
↑Brunetti, Enrico Adelelmo (1923). «Second revision of the Oriental Stratiomyidae». Records of the Indian Museum (Calcutta). 25: 45–180.
Falck, M. 2007. Notes on the Norwegian species of Beris Latreille, 1802 (Diptera, Stratiomyidae). Norwegian Journal of Entomology 54: 55-58.
Rozkosny, R. 1973. The Stratiomyioidea (Diptera) of Fennoscandia and Denmark. Fauna Entomologica Scandinavica 1. Scandinavian Science Press Ltd.
Rozkosny, R. 1997. Family Stratiomyidae. Side 387 411 i Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. Vol. 2. Science Herald, Budapest.