| Oxymirini | |||
|---|---|---|---|
Oxymirus cursor, hunn
| |||
| Nomenklatur | |||
| Oxymirini Althoff & Danilevsky, 1997 | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Trebukker | ||
| Underfamilie | Blomsterbukker | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 2 , en funnet i Norge | ||
| Habitat | i eller ved skog, larvene vanligvis i død ved | ||
| Utbredelse | den palearktiske sone | ||
| Inndelt i | |||
Oxymirini er en gruppe av biller son hører til familien trebukker (Cerambycidae).
Middelsstore (gjerne 20-30 millimeter), nokså kraftige trebukker, brunlige til svarte på farge. Antennene er lange og kraftige, hodet forholdsvis lite. Pronotum er mye smalere enn dekkvingene, med tenner eller runde knuter på sidene. Dekkvingene har markerte, rettvinklede "skuldre" og er jevnt tilsmalnende bakover. Beina er nokså lange.
De aller fleste blomsterbukkene har larver som lever i død ved, men det finnes også enkelte som lever i urter, i nedfalne kongler etc. Ingen angriper levende planter. De voksne billene, som oftest er aktive midt på sommeren, besøker gjerne blomster, særlig skjermplanter og andre planter med hvite, åpne blomster. Dette gjelder dog ikke alle artene. Blomsterbukkene er livlige insekter i motsetning til de fleste andre trebukker som virker ganske trege.
Få eller ingen av disse artene er å regne som skadedyr, da larvene utvikler seg bare i trevirke som forlengst er dødt, oftest også soppangrepet.
Inndelingen følger Danilevsky (2006). Gruppen blir ofte plassert i Rhagiini.