
Oksymoron er en språkfigur innenfor retorikk og stilistikk som kombinerer to kontraster. Når to motstående ideer settes sammen, sjokkerer de ved sin nærhet til hverandre, nærmest paradoksalt og selvmotsigende.
Ordet oksymoron er dannet av de greske oxýs, som betyr 'skarp', og moros, 'tåpelig'. Oksymoron kan altså oversettes med «skarpsinding (spissformulert) dumhet».
Oksymoroner er en forbindelse eller sammenstilling av motstridende begreper som logisk utelukker hverandre, slik at det oppstår en slående, konsentrert selvmotsigelse, ofte i form av et adverb og et adjektiv eller et adjektiv og et substantiv.