| Paddy Ashdown | |||
|---|---|---|---|
| Født | Jeremy John Durham Ashdown 27. feb. 1941 New Delhi | ||
| Død | 22. des. 2018 Bristol | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Bedford School | ||
| Ektefelle(r) | Jane Courtenay (1962–) | ||
| Far | John W. R. D. Ashdown | ||
| Mor | Lois Ashdown | ||
| Parti | Liberaldemokratene (1988–) Det liberale parti (1975–1988) Labour Party (–1975) | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Gravlagt | Church of St Mary the Virgin, Norton-sub-Hamdon | ||
| Utmerkelser | Kommandørridder av Order of the British Empire (2000) Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden (2005) Companion of Honour (2014) | ||
Jeremy John «Paddy» Durham Ashdown, baron Ashdown av Norton-sub-Hamdon, (født 27. februar 1941 i New Delhi, død 22. desember 2018) var en britisk politiker. Han var leder for Liberaldemokratene fra 1988 til 1999. Han var det internasjonale samfunnets Høye representant for Bosnia-Hercegovina fra 2002 til 2006.
Ashdown ble født i India der hans far var kaptein i den britisk-indiske hær. Faren var ikke-praktiserende katolikk, moren protestant. Han vokste opp i Nord-Irland (derav kallenavnet Paddy), der faren hadde kjøpt en gård i 1945 nær Comber ved Donaghadee. Han gikk først på den lokale skolen og så på skole i Bangor og fra han var 11 år ved internatskolen Bedford School i Bedford i England, der aksenten hans førte til at han fikk tilnavnet.

Mellom 1959 og 1972 var han offiser i Royal Marines. Han var i spesialstyrkene som nærkampspesialist og dykker. Etter tiden i Royal Marines arbeidet han blant annet i utenriksdepartmentet og i næringslivet.
Han arbeidet så en tid som britisk diplomat. Det kom påstander om at han arbeidet for MI6 under diplomatisk cover da han var ved FN i Genève, men han kommentert ikke dette offentlig (selv om pressen meldte at det glapp ut av ham på eldre dager). Ved FN var Ashdown ansvarlig for relasjonene til en rekke FN-organisasjoner, involvert i forhandlinger om en rekke internasjonale avtaler, inkludert noen aspekter ved Helsingfors-erklæringen av 1975.
I 1983 ble han innvalgt i Underhuset som representant for det liberale parti. Da de liberale gikk sammen med Social Democratic Party (SDP) og dannet liberaldemokratene i 1988, ble han valgt til det nye partiets første leder.
Som partileder gikk han inn for samarbeid med Labour og hadde hemmelige møter med Tony Blair om muligheten av en koalisjonsregjering.[trenger referanse] Samarbeidet fortsatte også etter 1997, blant annet vedrørende lovreformer. Partiene fremla blant annet en utredning om valgsystemet, som foreslo at et proporsjonalt valgsystem skulle innføres.[trenger referanse] Regjeringen antok imidlertid ikke forslaget, og etter at Charles Kennedy etterfulgte Ashdown som partiledere i 1999 ble samarbeidet mellom de to partiene hvilende.[trenger referanse]
Etter at han gikk av ble Ashdown tildelt Den britiske Imperieordenen i 2000 som Knight Commander, og ble deretter adlet som Baron Ashdown of Norton-sub-Hamdon, of Norton-sub-Hamdon in the County of Somerset da han forlot underhuset ved valget i 2001.[trenger referanse]
Etter å ha gått ut av den aktive britiske politikk ble han det internasjonale samfunns høye representant i Bosnia-Hercegovina i mai 2002. Han gikk inn for internasjonale innsatser i regionen og vitnet i rettssaken mot Slobodan Milošević. Han ble i denne posten til 2006.
Ashdown ble i 2015 utnevnt til medlem av Order of the Companions of Honour.